Gult

Jeg hadde ikke før blogget om manglende påskekort-tradisjon i Norge før jeg fikk et selv. Av husets datter. Og hva varmer vel mer enn det? De yngste i familien står, tradisjon tro, for mye av påskepynten i huset. Diverse påskekyllinger laget i barnehage og på skolen de siste årene er nå samlet på ett brett - møysommelig dandert av de to som har laget dem. Vår-påske-treet  har mammaen laget - av en rest av tapet og et gammelt glansbilde. Uhyre enkelt, men likevel effektfullt.
Måtte vi alle få en gul og glad påske!

Helt rett

Herlig sørgmodig kanin, som endelig - for første gang på lenge - har funnet noe som får henne til å føle seg "helt rätt". Jeg fant illustrasjonen, og følte at den var helt rett, på et marked i Oslo for flere år tilbake. Siden har hun fulgt meg til mine ulike arbeidssteder. Nå har hun hedersplass på arbeidsrommet hjemme. 

Kvinnen bak frøkenen heter Linda Holmer. Hun er svensk og jobber med grafisk form, illustrasjon og skriverier i Gøteborg. Litt artig å oppdage at hun etter bloggen å dømme er glad i illustrasjonene til Øyvind Torseter, som jeg jo blogget om tidligere i år. Fordi Linda Holmer er fisk heter nettsiden hennes Fisk Form. Ta en titt!

(Et påskehare-inspirert innlegg.)

Blanke ark

En vegg. Et lerret. For oss som verken kan male eller tegne. Ett skritt tilbake. Se. Vurdere. Trengs det flere strøk?

Avs:

Jeg elsker å få brev. Det er bare så altfor sjelden at det kommer noe mer spennende enn regninger i postkassa. Dessverre. Løsningen på kjedelig postkasseinnhold er å bestille noe av andre bloggere. Haken ved det er selvsagt at det koster penger... Men det er det verdt. For det første får du noe å se fram til. Kommer det i dag, tro? For det andre vet du at konvolutten eller pakken (alt etter som) inneholder noe du kommer til å like. Det at du vet hva du får kan selvsagt også ses som en ulempe, men for sånne som meg - med gullfiskhukommelse - spiller ikke det noen som helst rolle. Jeg blir i alle fall veldig glad når "varene" kommer. Disse sendingene har også gjerne noe spesielt ved seg, som ekstra fin innpakning og fint visittkort.

Her om dagen ble jeg den lykkelige eier av dette lille bildet med tittelen "Bak gardinene". Det er laget av Katrine K. bak bloggen Papirfabrik.  I tillegg til at bildet er nydelig, var det tankene bak bildet som fanget meg:

"Tankene har vandret og jeg har sett for meg en gammel dame i en leilighet, med blondegardiner og alle tankene som legger seg i blomsten, gardinene og vanningen og danner et sammensurium av gammel og ny tid, levd og ulevd liv." (Katrine K.)

Innrammingen får stå for min regning, men jeg syntes selv det gamle papiret passet fint som en bakgrunn til bildets motiv og tema. Tusen takk, Katrine K.

Opphengt

I dag har jeg banket og spikret i rundt omkring i huset. Riktignok ikke noe større prosjekt enn å henge opp bilder, men likevel stort (psykisk sett) å komme videre!

I lampelyset

Jeg venter på å se lyset. Det vil si lyset fra disse lampene. Som jeg har kjøpt brukt og som venter på meg hos min bror i Oslo. Gleder meg til å se dem "live". Og selvsagt ennå mer til å få dem opp. Den hvite er søsteren til Bumling og heter Knubbling, designet av Anders Pehrson for Atelje Lyktan på slutten av 1960-tallet.

Generasjonen over meg får ofte assosiasjoner til en svunnen tid når de kommer inn i vårt hjem, det vil si den tiden da de selv var unge og brune. Nå har vi ikke mørkebrune vegger og oransje vegg-til-vegg-tepper, men det spørs om det blir noe mindre 70-talls-kabinett-følelse av å få disse lampene i hus.  Ja, ja, jeg trøster meg med at noen oppfatter stilen som "artig". (Rent bortsett fra at jeg ikke er så opptatt av hva andre synes så lenge jeg (og familien) (og, ja, kanskje noen medbloggere;) liker det selv.)

Glad påsk(e)

Snart...

... glad påsk! (får vi håpe) To av tre søte påskekort jeg kjøpte på nr 9 i helgen. De er gamle, fra første halvdel av 1900-tallet. Og de er svenske.

Det er mulig jeg tar feil, men jeg forbinder ikke akkurat norsk påske med kort. Mulig det var tradisjon med slike kort i Norge før - men jeg kan ikke huske å ha hørt om det. Lurer på om det fortsatt er tradisjon for påskehilsener i Sverige...

Disse kortene er skrevet til en Fröken Kerstin Larsson. Og i motsetning til denne bloggen, var dette ikke portofritt. Der frimerket skulle stå står det: "Porto 5 öre om endast 5 ord skrivas, annars som brevkort."

Det er ikke noe frimerke her. Kortet ble kanskje levert i postkassen, på døren eller i handa. Likevel står det bare, skrevet med sirlig løkkehåndskrift: "Glad påsk tillönskas av Ruth". Altså fem ord. Nøyaktig.  ;)

Made by mum

Dette bildet har mammaen min laget. Til meg. Jeg liker det. For noen år siden ville jeg nok ha fnyst av det (ikke åpenlyst, selvsagt) og gjemt det i en eller annen skuff. Merkelig hvordan smaken gradvis endrer seg. Pussig nok passet maleriet perfekt inn i den gamle rammen jeg hadde hengende (uten noe inni) - uten at mamma ante noe som helst om det. Det var nok meningen at de to skulle finne hverandre.

Mellom hyllene

Med fare for å gjenta meg selv. Atter engang, en av husets hyller, nå med "nytt" innhold. Det er mulig noen mener jeg burde bruke tiden min på noe mer nyttig enn all denne ommøbleringen og flyttingen av nips... Men til mitt forsvar; jeg gjør faktisk noe annet i tillegg (faktisk ganske mye også). Dessuten, og her gjentar jeg meg selv igjen - med vilje; Denne tilsynelatende intetsigende sysselen er som meditasjon å regne. Nesten som å høre på detaljert værmelding på radioen ("kysten av Sør-Norge, liten kuling..."). Hjernen min lukker ute omverdenen og får tilstrekkelig ro til å slippe tankene til. Ikke det at alt som blir tenkt nødvendigvis er så lurt... Det er mer det at det faktisk er lurt av og til å la tankene slippe til.

Til sengs

Det er lov å drømme, er det ikke? Hva annet skal en gjøre når en først ligger der i sengen (inne, vel og merke)? (En kan i alle fall ikke skrive lister hele tiden) - Og med den farta snøen smelter i nå om dagen kan jo slike grønne tilstander bli en realitet før vi vet ordet av det. Oh lykke! Artikkelen om Charlies hus - og hage - fant jeg i et gammelt nummer av "TOVE Hem & Trädgård." Det ser så utrolig avslappende koselig ut, gjør det ikke?

Kø

Jeg ligger i sengen. Er syk. Sover. Skriver lister over hva jeg skal gjøre... når bare... på jobb og hjemme. Tingene står i kø. Det verste er at hjemme-listen nesten er mer uoverkommelig enn jobbelisten. Skal man ikke egentlig slappe av hjemme? Det er utrolig hvor mange tanker det er plass til i et halv-tufst hode - det er til og med rom for å lage nye ord som det jeg nettopp brukte for å beskrive det fulle hodets tilstand. Hjemmelisten inneholder alt fra å male her og der og overalt, til å sy i noen knapper, som i dette armbåndet. Det siste burde strengt tatt være overkommelig... Kanskje det til og med lar seg løse i dag? Hvis jeg bare hadde orket å finne fram syboksen ;) 

Ordknappene er fra Stella&Petronella.

Glede

Et herlig funn fra nr 9 i Sandefjord på lørdag. Den skal opp på veggen et sted til skue og nytelse. Se så glade de er alle sammen! Det må være det som menes med spilleglede. Selv blir jeg glad bare av å se på dem. (Og alle andre bør være glade for at jeg holder meg borte fra både sang og musikk;)

Vitaminbomber

Det er lenge siden verden var sort-hvit. Det var i gamle dager, det. Jeg husker at jeg helt tydelig så for meg at det en dag hadde regnet farger, plutselig, sånn omtrent rett før jeg selv ble født. Og selv om jeg fortsatt synes at alt ser så pent ut før, fra den gangen verden var sort-hvit, er jeg veldig glad for at jeg selv ble født etter at fargene ble oppfunnet. For det første vet jeg jo at livet ikke nødvendigvis var så idyllisk som de gamle bildene kan gi inntrykk av (selv om jeg likevel mener at mye må ha vært bedre før). For det andre er det deilig å kunne omgi seg med med noen fargeklatter her og der. Som små (eller store) vitaminbomber for sjelen!

(Og; Om verden fortsatt hadde vært sort-hvit ville jeg for eksempel ikke oppdaget at det selvlagde armbåndet (blomsten er kjøpt) og lysene på spisebordet var mistenkelig like i fargene. Hva er inspirert av hva, mon tro?)

Frem i lyset

Våren er brutal. Da kommer det hele for en dag. Rotet. Støvet. Flekkene på vinduene. Det skarpe lyset er en velsignelse og det motsatte. Ja ja, det fører i alle fall til at mange, kanskje uten å tenke videre over det, setter i gang med vårrengjøring og/ eller vår-opprydding. Jeg har begynt med det siste. Og, ironisk nok, sjelden har det sett så rotete ut her! Esker dras frem og tømmes. Hauger med ditt og datt står her og der. Noe skal repareres. Noe skal prøves. Noe skal jeg (typisk nok) gjøre noe med. Noe skal flyttes på. Noe skal - omsider, etter lang betenkningstid - kastes. Kanskje. Det er en lettelse når søppelsekkene fylles. Noen skal til til loppemarked, noen til UFF, noen på fyllinga. Jeg hadde nesten glemt hvor slitsom våren kunne være. Men det er heldigvis slitsomt på en deilig måte. Forfriskende. (I alle fall etterpå.)

Sikringskost

 

Jeg har et prosjekt. Et som krever sikringer. Som dette. Tips om hvor jeg kan få tak i slikt, om du feks vet om noen som skal skifte sikringsskap, tas i mot med takk! ;) Jeg lover å vise resultatet på bloggen når det er klart.

Å fylle et brett...

...kan være rene meditasjonen. Ja, i alle fall for noen av oss.


















Nerdete?

Å fylle en hylle...

... må være noe av det enkleste som finnes - feks med bøker. Dessverre er det ikke alltid like lett å få lest det alt sammen. Derfor er det fint med bøker man kan bla i - ta en titt når lysten rammer uten at tiden strammer.

Spring o'Hoy

 

Spring is in the air...
Må jeg si no' mer?

The Tiny

Post-nostalgi

Denne herlig engelske barneboken fikk jeg nylig i gave av th-, bloggleser og tidligere kollega. Den hadde gjort uslettelig uttrykk på henne som barn, og det kan jeg godt forstå. Den fascinerer ennå. Det er noe med konvoluttene med ordentlige brev og kort, ja til og med penger (på lek) oppi! Spennende for barn i alle aldre!

Germany

Atter et lyst minne fra barndommen. Den bittelille koppen på ca to centimeter i diameter er den eneste i sitt slag som har overlevd - hos meg vel og merke. Den heter Germany. Det vet jeg fordi det står under;) Lille G passer godt som illustrasjon på: Sol. Lyse ettermiddager. Snø som smelter. (Kommende påske.) Helg. Herlig herlig!

I love this little plastic cup from my childhood. I also love the fact that the sun is melting the snow - as well as making the evenings seem longer. - And: I love weekends.

I seng

Jeg liker å lese på senga. Jeg nyter faktisk å legge meg. Likevel lurer jeg ofte, omtrent hver kveld, på hvorfor i huleste jeg ikke har lagt meg før. 

Hver morgen utsetter jeg alarmen - 10 minutter , så 10 nye minutter og til slutt enda 10 minutter. Jeg gjesper på vei til jobb, på vei fra jobb, og sikkert også på jobb. Jeg får temmelig sikkert for lite søvn. 

Men klarer jeg å gjøre noe med saken?  Det er som om kropp og sjel stritter i mot; "Vent litt, da. Bare litt til. Jeg skal bare..." Kvelden er en altfor deilig stund. 

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært mye kjekkere å være A-menneske. 

Plutselig

Den ene dagen får man en baby i armene.
Morsglede! Morsmelk.
Den neste dagen kommer mor hjem fra jobb og ser at babyen har spikket sin egen mat.

Babyen er blitt førsteklassing og gulrot er bedre enn melk.
Når skjedde egentlig det?

Null ord

Det hender at ordene ikke kommer frem.
Da er de kanskje ikke modne ennå.
















"Why speak if you have nothing to say?" (uforglemmelig tørr kommentar hørt i en film jeg ikke husker tittelen på)

Søm i stua

Jeg vil ikke akkurat kalle meg selv en syerske. Det ville ikke bare være en overdrivelse - det ville faktisk være reinspikka løgn. En kan vel snarere si at det sitter svæææt langt inne for meg å ta fram symaskinen. Men i går var min kjære mor på besøk, og hun er det heldigvis mer tak i. 

To (nesten tre) eksemplarer av typen enkle-puter-sydd-av-gamle-stoff ble født i denne stua i går. Mine (begrensede) ferdigheter gjør sitt til at putene ikke blir mer avanserte enn som så. Men jeg tror likevel det kan bli fint på gjestesenga. (Man må jo tro det, ellers er det vel ingen vits i å gjøre det?) Men to og en halv pute er ikke nok, og det gjenstår å se om jeg i dagene som kommer klarer å unnfange ennå noen puter - uten hjelp av mor.