De lo lettere rått (hvis man kan si det på den måten) av meg, både mannen min og svigers, på dagens søndagsutflukt. Jeg vet ikke om det var det faktum at jeg klarte å kjøpe noe på et museums-/ kafébesøk eller om det var hva jeg kjøpte de lo av. Antagelig lo de litt av begge deler. Heldigvis var latteren godartet (iallefall i mine ører)... og noen krise kan man jo uansett ikke si det er å bruke 35 kroner på en taklampe - selv om den ser ut som en bondsk blekksprut. Jeg lar dem gladelig le, for jeg har allerede blitt glad i den lille blekkspruten.
31.10.2010
Fangst
De lo lettere rått (hvis man kan si det på den måten) av meg, både mannen min og svigers, på dagens søndagsutflukt. Jeg vet ikke om det var det faktum at jeg klarte å kjøpe noe på et museums-/ kafébesøk eller om det var hva jeg kjøpte de lo av. Antagelig lo de litt av begge deler. Heldigvis var latteren godartet (iallefall i mine ører)... og noen krise kan man jo uansett ikke si det er å bruke 35 kroner på en taklampe - selv om den ser ut som en bondsk blekksprut. Jeg lar dem gladelig le, for jeg har allerede blitt glad i den lille blekkspruten.
29.10.2010
26.10.2010
Fuzzy flanell
De av oss som husker 70-tallet, kanskje spesielt de av oss som også var innom en søndagsskole, husker flanellografen. Dere vet, tavlene med ulike bakgrunner og spennende flyttbare figurer i filt - med tilhørende spennende historier. Jeg oppdaget tilfeldigvis en slik i en krok på en skole jeg besøkte for noen år siden - og var straks tilbake til gode glemte gamle dager.
Dette kortet, og mottakelsen det fikk av husets 7-åring, viser at fenomenet også har en viss tiltrekningskraft på de født på 00-tallet. Se flere flanellograf-kort her - og flanellograf-leker her.
21.10.2010
Meg
Der er jeg, gitt, i 2. by FRYD. Hvor lite jeg enn liker å se mitt eget ansikt "på trykk", må jeg innrømme at det er litt gøy å være i nettopp det magasinet.
20.10.2010
I
Jeg er (en bitte liten) del av det usedvanlig fine magasinet - 2. by FRYD - lest av 30.000 på en uke.
Hvor fantastisk er ikke det?
19.10.2010
På innsiden
18.10.2010
Liberty
Ærverdig og vakker. Liberty bærer sin alder med stil. Slik vil jeg gjerne bli når jeg blir 135 år. Jeg vil også bære det gamle med stolthet og samtidig være åpen for og slippe til det nye... Liberty betyr frihet. Frihet til å velge det beste av begge verdener? Pussig nok gir de nåværende utstillingsvinduene helt andre assosiasjoner enn frihet. Men de treffer så absolutt en nerve i tiden. Det er vel ikke til å komme bort fra at endel av oss er en liten smule (for?) opptatt av ting. Fine ting. Nye som gamle.
17.10.2010
Det var en gang...
15.10.2010
Tidlig...
...en lørdags morgen. Midt på Oxford Street. Hvem skulle trodd det? Så stille. Nå var det ikke egentlig så veldig tidlig, men tydeligvis tidlig nok til at det lot seg gjøre å knipse en perfekt rigget fruktbod på andre siden av gaten uten å fange et eneste menneske i linsa. Ikke det at jeg har noe imot mennesker...
London var herlig. Inntrykkene var slående. (Jeg har i alle fall vært helt slått ut hele uka.) Når kreftene er tilbake og inntrykkene er fordøyet dukker det nok opp et og annet bilde fra helgen - for spesielt interesserte. ;) Fin fredag!
13.10.2010
Mer fryd
2 by Fryd er ute i offentligheten. Endelig. Mange har ventet i spenning. Noen mer enn andre. Jeg for eksempel har vært ekstra spesielt spent. Jeg skulle nemlig få se egne ord og litt av hvert annet på "trykk".
Og jeg må si at jeg er stolt og glad over å bidra i det usedvanlig vakre magasinet. Nå nyter jeg tryllestøvet fra Jeanettes magiske blikk - og håper det sitter i lenge, lenge. Jeg vil tenke glade tanker. Jeg vil fly! (Det er vel ikke for mye å be om? :) Takk, Jeanette!
07.10.2010
På vingene
06.10.2010
En hårete historie
Jeg bruker uhorvelige summer på frisør hvert år. I alle fall sammenlignet med mannen i huset som kunne ha klippet seg hos sauebonden om det var en i nærheten (og om det hadde vært billigere enn å klippe seg selv). Likevel er han en fin fyr, også å se på, så hvorfor i alle dager velger jeg å klippe bort og skylle ut såpass mange penger hvert år, bare for å oppleve at alt er tilbake til det samme noen uker senere?
Vel, jeg skylder på 80-tallet. Nittenåttitallet, om jeg må be. På åttitallet var det nemlig bare en mal for hvordan alle under tretti år skulle klippes. Det var, som mange av dere husker, kort oppå og på sidene, og gradert lengre bak. Det het Hockey-sveis, Carola-sveis, Tina Turner-sveis. Kjært barn, mange navn.
Åttitallet var også tiåret for permanent og krøller. Selv hadde jeg ingen planer om denslags, men de kom likevel. Det lange glatte håret ble klippet opp etter datidens oppskrift, og resultatet ble et usedvanlig stort og brusete hode (eller hår for å være mer presis). Og en tilsvarende krympet selvtillitt. Den store frisyren var ingen god kombinasjon med en relativt liten kropp og svært beskjeden sjel.
Etter dette var det om mulig ennå flauere å se seg selv i speilet på jazzballetten. Ikke minst da vi måtte jumpe etter hverandre, skrått over gulvet. Foran speilet. Jeg husker godt jeg så en rekke grasiøse jenter. Og midt blant dem en keitete sau. Et mørkhåret får. Meg.
Det verste er at stort-hår-klippen holdt stand til langt ut på 90-tallet. Slikt setter sine spor på en sart selvfølelse, og siden har jeg velvillig betalt det det måtte koste å gå til en frisør som kan kunsten å temme og tynne et brusete og viltert hår.
Men nå har jeg - stikk i strid med alle mine prinsipper - i håp om å kunne omdisponere disse pengene til andre ting - ikke vært hos frisøren på flere måneder. Resultatet er selvsagt en begynnende sauemanke... Vi får se hvor lenge jeg holder ut. Enda godt jazzballetens tid er over.
Vel, jeg skylder på 80-tallet. Nittenåttitallet, om jeg må be. På åttitallet var det nemlig bare en mal for hvordan alle under tretti år skulle klippes. Det var, som mange av dere husker, kort oppå og på sidene, og gradert lengre bak. Det het Hockey-sveis, Carola-sveis, Tina Turner-sveis. Kjært barn, mange navn.
Åttitallet var også tiåret for permanent og krøller. Selv hadde jeg ingen planer om denslags, men de kom likevel. Det lange glatte håret ble klippet opp etter datidens oppskrift, og resultatet ble et usedvanlig stort og brusete hode (eller hår for å være mer presis). Og en tilsvarende krympet selvtillitt. Den store frisyren var ingen god kombinasjon med en relativt liten kropp og svært beskjeden sjel.
Etter dette var det om mulig ennå flauere å se seg selv i speilet på jazzballetten. Ikke minst da vi måtte jumpe etter hverandre, skrått over gulvet. Foran speilet. Jeg husker godt jeg så en rekke grasiøse jenter. Og midt blant dem en keitete sau. Et mørkhåret får. Meg.
Det verste er at stort-hår-klippen holdt stand til langt ut på 90-tallet. Slikt setter sine spor på en sart selvfølelse, og siden har jeg velvillig betalt det det måtte koste å gå til en frisør som kan kunsten å temme og tynne et brusete og viltert hår.
Men nå har jeg - stikk i strid med alle mine prinsipper - i håp om å kunne omdisponere disse pengene til andre ting - ikke vært hos frisøren på flere måneder. Resultatet er selvsagt en begynnende sauemanke... Vi får se hvor lenge jeg holder ut. Enda godt jazzballetens tid er over.
05.10.2010
I en eske
Ping-pong-innlegg er blitt et kjent uttrykk for noen av oss. Det betegner noe av det beste med blogging, nemlig å la seg inspirere av andre blogger - og eventuelt å inspirere andre. Innlegg som gir uventede assosiasjoner. Som setter tankene i sving. Som får deg til å komme på ting du hadde glemt. Det er ping-pong-innlegg. En annen og litt uventet side av saken er at det også kan føre til overraskende og søte gaver. Som denne - vakre glassbrikker/ bordskånere fått av en omtenksom og likesinnet bloggleser. (Esken, som hun selv har tapetsert, er en gave i seg selv.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)

