...

Det er tid for forandring. En liten pause fra hverdagen. Vi pakker kurven (dvs bilen) og drar til Bornholm. Ha en fin sommer så lenge! (Bilder fra hytta vi har leid via Bornholmtours)

Gone...

Min hjerne er for tiden på ferie. Litt besværlig at den dro noen dager før meg. Jeg må jo jobbe enda en dag... (Men det kan jo  hende de ikke merker noe fra eller til. Jeg kan jo alltids smile og ønske mine kolleger en god sommer.)

Sommer i boks

Sommeren i er i boks. For det første er det sommer ute - midtsommer som det er. Bare litt synd at det er minimalt med tid til å nyte det. På jobb er det nemlig hektisk aktivitet - med maling, mekking, ordning og styring før en utstillingsåpning. Det er hektisk og morsomt, men det går greit så lenge det bare er en uke igjen til sommerferie.

For det andre er sommeren i boks på den måten at vi har planlagt hva vi skal gjøre i ferien. Først en uke til  Bornholm. Forhåpentligvis stille og rolig. Gleder meg til å gire ned og slappe av. Sammen. Så tre netter i London. Antagelig ikke fullt så stille og rolig. Gleder meg til å se barnas ansiktsuttrykk av alle de nye inntrykkene.

For det tredje ser vel alle at denne styggfine boksen formelig flommer over av sol og sommer og nellik"blommer"?

Forandringsforklaring

I ettermiddag bevilget jeg meg en liten pause på senga, med bok og stillhet. Jeg leste, sov litt, våknet, og leste videre - helt til tankene tok sine egne veier. Det var nok noe jeg leste, antagelig et eller annet om forandring, for plutselig slo det meg hvorfor jeg har sånn trang til å forandre, hvorfor jeg flytter rundt på bilder og mugger og møbler i ett sett.

Forklaringen er innlysende og ironisk. Det er fordi jeg er av dem som liker rutiner - som lett faller inn i faste mønster. "Same precidure as last year, James." Det som er kjent, er kjært. Men det som er kjent og kjært kan som kjent også bli litt kjedelig - ofte uten at en har lagt merke til at det er nettopp det det er blitt. Derfor liker jeg å foreta små forandringer i heimen. Det tvinger hjernen til å tenke annerledes. Til å se ting med nye øyne. Til å forstå at det er mange mulige måter å løse en sak på. Jeg husker det som vanvittig befriende da jeg først innså at for eksempel et bilde ikke behøver å henge over skjenken de neste tolv årene, selv om det alltid har hengt der.

Forandring åpner opp for kreativitet. Gro Dahle fremhever nettopp forandring som tips til skrivelystne som sliter med skrivesperre. Sett deg et annet sted enn ellers, feks under trappa, sa hun på et kurs jeg var, så skal du se at det løsner. Jeg tror henne så gjerne. Rutiner er gode å ha, men de kan også være for gode, søvndyssende gode.

Et klassisk Petter-Smart-lyspære-over-hodet øyeblikk, med andre ord. (Husk at jeg var halvveis i søvne.)

...

Knoppen i forrige helgs vakre bukett har blitt en blomst. En peon i en herlig dyp, glad farge. Noen vet sikkert hva denne typen peon heter. For meg heter den glede, sommerglede.

Ny venn

 
Møt min nye venn - som jeg fikk gratis av en brukthandler som tydeligvis ikke har et nostalgisk forhold til barne-tv på 1970- tallet. Jeg så med en gang at det var Teodor som satt der, litt trist og lei. Tror han ble lettet da han fikk bli med meg. Legg merke til at han har på seg Titten Tei inspirerte bukser. De var jo gode venner de to. Lille venn er nokså skitten. Må nok få et bad. Da blir han sikkert blid og glad.

Forandring fryder

Jeg vet det er en ordentlig klisje, at forandring fryder, og antagelig har jeg skrevet det mer enn en gang før her på bloggen. Det er bare det at jeg mener det så inderlig. Sånne små endringer som for eksempel å flytte bildene over sofaen til en vegg på soverommet, fryder meg. Det er nesten som å flytte til et nytt hus en er veldig fornøyd med. Helt gratis - og uten å måtte pakke ned alt du eier og har i pappesker. Det minner om en annen klisje, den om at det enkle mange ganger er det beste.

Bonus: En ledig vegg (over sofaen) til å henge andre ting på, gjerne lyse, lette sommerting.

Lampen kjøpte jeg på 13TRETTEN i Tønsberg i vinter, mens krakkene er loppefunn fra flere år tilbake. De er jeg fortsatt veldig glad i. Noen ting forandrer seg heldigvis ikke!

F for...

Fint bilde. Fra barndommens vegg. Godt å se Flinke barn som Finner veien ut av Fortvilte Floker.

Apropos F. Her om dagen hørte vi våre to små snakke om F-ordet - som de tydelig visste at de ikke skulle si. Da vi spurte seksåringen hva F-ordet egentlig var, svarte han alvorlig; "jækla".

Forklaringen Forårsaket Fnisete Foreldre.

Fin Fredag!

Hagenisse?

Det er selvsagt ikke tid for nisser nå som det snart er midtsommer. Men hagenisser må jo være greit. Forresten, når jeg ser nærmere etter ser jeg at denne figuren fra Søstrene Grene (morsomt male-selv-kit for barna) kanskje ikke er en nisse. Den ligner vel mer på en dverg. Ja, ja, da får vi kalle den en hagedverg. Selv om den får sin plass inne, og ikke i hagen. Søt er den i alle fall. (Malt av husets datter, ni år.)

Minifat

Bambi har fått selskap på hyllen. En hjemmelaget sak. Hun lurer nok fælt på hva det er. Kanskje hun tror det er et fat til mat, slik hun har sett oss menneskene bruke?

Men da lurer hun nok også på hvorfor i all verden det ikke er noe mat på matfatet... Hm, det må jeg gjøre noe med. Kanskje hun liker basilikum-blader?

Fillern og hurra

Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke lenger er lærer. Da ville det jo bare ha vært et par-tre dager igjen før ferie... Sammen med resten av familien. Fillern! På den annen side ville jeg vel ha vært såpass sliten at jeg måtte ha noen uker å komme meg på. Slik sett ville vinninga ha gått opp i spinninga. (Lurer på hvordan google vil oversette dette siste.)

Bildet er det min snart-ferdig-med-første-klassing som står for. Ikke verst av en ihuga fotballgutt. Hurra for det! :)

Hekta

Noen ganger slår det meg at det egentlig er ganske latterlig at jeg tar og legger ut bilder av eget hjem, at jeg på en måte påtvinger andre som ikke engang kjenner meg å se hvordan jeg har det - som om det skulle være så fantastisk morsomt for andre å se... Hva er det for en overflatisk syssel? Og hva vet jeg om noen i det hele tatt har interesse av å se mine ting og tang og bokhyller?

Det som får meg til likevel å gjøre det er nok det faktum at jeg selv liker å se tilsvarende bilder fra andre hjem. Dessuten tror jeg man blir litt hekta - nesten avhengig - av kamerablikket. En blogger er alltid beredt, alltid på vakt etter egnet motiv.

Det sier vel litt om hvilken epidemi dette er blitt at en venninne av meg, som ikke selv har blogg, har begynt å ta samme type detaljbilder fra sitt hjem - kun til glede for henne selv (og meg som er så heldig at jeg får se noen av dem).

(Bildene viser forresten de tre nye Billy-hyllene våre, ikke ferdig fylt, men likevel; på plass. Med totalt ti slike og den gamle, lave store hylla begynner det sannelig å hjelpe på arbeidsrommet.)

Sommerlig

Jeg tror dette må være den fineste buketten jeg noensinne har fått. En omtenksom og nennsom komposisjon av farger og former som kler hverandre. Årets aller første klematis, syriner, gressløk, en nydelig knopp av en peon og andre vakre planter jeg ikke vet navnet på - alt fra min venninnes hage. Perfekt match til gårsdagens sommerlige jenteaften med reker og rosévin. Buketten er så fin at en blir lurt til å tro at en sitter på "En Grønnmalt Benk i Haven" - og ikke inne i stuen.

Smak

I det siste har jeg ved et par anledninger fått erfare at jeg har dårlig smak. I alle fall sett fra de rundt 60 år sin side. Det er kanskje ikke overraskende, i og med jeg ofte faller for ting de selv kastet for noen tiår siden...

Dårlig-smak-dommen har kommet til uttrykk i to relativt ferske, konkrete hendelser. Den første har jeg allerede nevnt her på bloggen. Det var min ellers så forsiktige svigermor som ikke klarte å skjule sin forbauselse over fargevalget på spisestua. (Jeg klandrer henne for all del ikke. Man må jo få lov til å synes det man vil - og smaken er jo så forskjellig.)

Den andre episoden var egentlig verre, det vil si litt mer overraskende. Jeg hadde endelig fått somlet meg til gå innom en rammebutikk med en fin gammel ramme fra No 9 og et bilde som hadde stått i boden i noen år. Planen var klar. Og enkel. Jeg skulle bare få dem til å sette bildet (og medbrakt pass-partout) inn i rammen og sette på et glass. Enkelt. Trodde jeg. Men det skulle det vise seg å ikke være... Damen i butikken sa nemlig at bildet og rammen ikke passet sammen. Selv om det i mine øyne var fint. Argumentet hennes var at det ble litt for lite pass-partout på sidene og litt for mye under bildet. Mine argument, nemlig at jeg faktisk syntes det var fint og at det tross alt var bedre å gjøre det og dermed henge opp bildet enn å sette det tilbake i boden, hjalp ikke det grann. Hun ville rett og slett ikke gjøre det - og enden på visa var at jeg tuslet ut igjen av butikken - med bilde og ramme i løse deler. Uforrettet sak - grunnet uakseptabel smak. Ja ja, sånn er det med den saken ;)

Hylle-hyllest

Det blir visst aldri nok hyller. Denne uken har ytterligere tre Billyer i 40 centimeters alderen flyttet inn på arbeidsrommet og dermed fått en hel skokk med hyllefettere og -kusiner. Den store gamle tallerkenhyllen (se her, her, her, og her)  måtte dessverre vike. Men den trenger ikke være redd, for vi skal nok klare å finne en annen plass til den. Noe annet ville være helt utenkelig.

Den store fordelen med byttet er selvsagt sju nye hyllemeter. Det gir både plass til endel av de bunkene og bøkene som ellers hadde samlet seg hist og her - og ikke minst innbyr det til et og annet nytt stilleben-aktig innslag. Noen vil dra kjensel på flere av tingene. Bær over med meg, kjære blogger, det er rett og slett fordi det er ting jeg er glad i og derfor kan ha kommet i skade for å knipse før.  Kall det gjerne gjenbruk av motiver. Tror så langt fra jeg er alene om det :D

Frøken Askeladden

Jeg sparer på minner og ting som jeg finner... (En feminin utgave av Askeladden - der har du meg. Og en vakker dag skal du se at noe av dette kommer til nytte ;)

Skal si det var noen på jobben som lurte fælt da en kollega idag kom glad og fornøyd og overrakte meg innmaten til et gammelt sikringsskap - med avklipte ledninger og det hele. Mannen hennes hadde funnet det på søppelfyllinga (og omtenksomt nok tatt det med til meg). De andre kollegene stusset nok også over at jeg ble så lykkelig over en slik gave. He he. Noen hemmeligheter må man da få lov til å ha her i livet. Eller hur?

I gang

Det er ikke lenger tvil; sommeren er i gang. (Regn hører jo også sommeren til.) I den anledning er dyreplansjen i gangen byttet ut med en blomsterplansje. Altså: Sommer på gang i gangen.  Også.

Planlagt påfugl

Hvorfor fullfører jeg ikke flere av de tingene jeg lenge har tenkt å gjøre?

Klarer jeg det ikke? (noen ganger ikke) Er jeg en drømmer? (antagelig litt) Er jeg lat? (av og til) Lar jeg meg lett distrahere av nye og andre ideer? (ja, det kan man trygt si)

En åpenbar forklaring - til mitt eget forsvar overfor meg selv - er selvsagt at det foran i køen står  rundt regnet en million praktiske, daglige sysler, som å rydde, vaske, handle, rydde litt til osv.

Men noen ganger får jeg det til. Noen ganger skjer det faktisk at en idé fører til handling. Lettelse! I går var en sånn gang. Da ble en stk loppeløper med brodert påfugl endelig omgjort til en stk myk og god pute. Det var såpass tilfredsstillende å faktisk fullføre noe at jeg etterpå satt igjen med det enkle spørsmålet jeg allerede har nevnt: Hvorfor i huleste gjør jeg det ikke oftere?

Til hus

Samtidig som det foregår opprydding, maling av huset utvendig og maling av diverse møbelprosjekter her hjemme, fortsetter jeg å dra nye ting til hus. Man kan undre seg over hvor lurt det egentlig er...

Men det overlater jeg til andre å fundere over. Selv er jeg bare veldig fornøyd med den gamle hylla med den vakre inskripsjonen bak. Jeg ble til og med fortalt hvem og hvor hylla hadde hørt til. Morsomt. Det er ikke umulig at hylla får hedersplass på den nylig tapetserte veggen bak den nylig grønnmalte benken. Det er heller ikke umulig at jeg dropper å male den. Jeg liker brunfargen og de små sårene som tyder på levd hylleliv.

Er også superfornøyd med det runde hagebordet. Det var aldeles for stort til å få med seg i bilen. Selv i den litt større bilen jeg var hjemme og hentet. Dermed endte det på biltaket - bundet fast med noe som så ut som litt tykk hyssing. Jeg hadde mine tvil om lovligheten av denne frakten og følte meg derfor nokså uskikkelig på vei hjem. Men, som mange loppebesatte nok kjenner til; Må man, så må man. (Og takk og pris kom både bordet, fotgjengere, medtrafikanter, bilen og undertegnede uskadet fra seansen.)

På lekerommet

Mens jeg venter på at noen (dvs meg) skal begynne å fortsette på å male spisestue og hagemøbler og alt det der, så får jeg tiden til å gå med å flytte rundt på møblene på ungenes lekerom. (Som om det skulle være et problem å få tiden til å gå...) Nå har bortimot alle tingene prøvd å stå på alle tenkelige steder i rommet. Jeg er rettferdig slik. Den eneste som fortsatt ikke har prøvd noe nytt er den grønne seksjonen. Den står standhaftig på samme sted - snart et år etter at den flyttet inn.

Et uhell...

...kommer sjelden alene. Sånn var det også denne gang. Først forsvant alle mobilbildene mine - plutselig og sporløst. Knurr. Dagen etter (i går) skjedde det noe mystisk med minnekortet på kameraet mitt - og vips; nada bilder igjen. Enda mer knurr. I tillegg kom jeg samme dag hjem til dette synet (bare enda litt mer kaotisk - før vi gjorde et tappert forsøk på å samle slantene i håp om å kunne lime alt sammen igjen).  Vræl! Og jeg som var så glad i disse muggene.

Hvordan det kunne skje? Vi har skiftet utvendig kledning på den veggen der kjøkkenhyllen med mugge-stolthetene sto. Bank + Bank + Bank + Gamle, knusbare ting på veggen = Ikke å anbefale. (Snufs) Forhåpentligvis er jeg ferdig med uflaks for denne gang...

...

En dør. I en by. Ved en kinarestaurant. Fine farger.

Dans

Livet er en dans på rosa pelargoniar. Det er i alle fall deilig å forestille seg det... Eller? Nei. Det ville vel egentlig ha blitt heller kjedelig etterhvert, litt lite variasjon, liksom. Jeg er tross alt ikke så glad i å danse. Og de stakkars pelargoniane ville jo ha blitt helt most.

(Hvem har sagt at voksne forstår metaforer?)