Om maten...

Helgen har vært preget av middagsselskap. Av den gode gamle, litt høytidelige sorten. Det hele var nøye planlagt. Menyen var satt sammen etter råd fra gode venner som er større "gourmander" enn undertegnede. Forretten kom fra en kant. "Den kan settes på bordet før gjestene kommer!" Desserten fra en annen. "Den må lages kvelden i forveien." Gode råd fra erfarne vertinner. Hovedretten var etter råd fra Jamie Oliver, det vil si, fra en av hans bøker, at han er en venn er vel å ta litt hardt i... Vinen var kjøpt inn en hel uke i forveien, tilpasset de ulike rettene. Mange vil nok tenke at det ikke er noe å skryte av, men det er rett ut sagt fabelaktig godt gjort til oss å være. Barna ble hentet av besteforeldre lørdag formiddag, og levert blide og fornøyde tilbake søndag ettermiddag. Snakk om luksus! Ja, jeg husket til og med å tenke på borddekkingen denne gangen. (Duken er gamle gardiner anno 1970-tallet. Serviset er Figgjo og PP.)

Hvorfor alt dette "styret"? Fordi vi endelig hadde bedt noen venner som har servert oss de herligste ting - flere ganger - uten at vi har bedt dem tilbake. Før nå. Prestasjonsangst er nok et annet ord på dette...  Heldigvis viste det seg at kvelden ble både hyggelig og avslappende (takket være planleggingen?). Gjestene fant tonen, maten og drikken fant magen. Kveldens høydare var likevel da vår fantastiske kokk av en venninne, portugiser med ti års farstid i Norge, sa - på sitt sedvanlige milde og vennlige vis: "Dette var dårlig mat, Heidi!"

(Vi skjønte alle at hun mente å si "deilig", men det gjorde ikke saken mindre komisk. En ubetalelig kommentar fra en ellers meget dannet kvinne.)

Sommer

Denne herlige sommerillustrasjonen fikk jeg av en bekjent i Gøteborg. Det er omkring en meter langt og 30 cm høyt, her synes bare deler av bildet. Overflaten er matt og i herlige klare og duse fargenyanser, baksiden er gulnet som et gammelt glansbilde, og tykkelsen er omtrent som en gammel tapet. Bildet oser sommeridyll, svensk sådan. Jeg får lyst til å hoppe inn i bildet og ta noen ukers ferie. Tror jeg gjør det. So long. Kommer plutselig tilbake. Kanskje rundt påsketider...

Vinter og vår

De av oss som trodde at våren var i anmarsj måtte i dag morges innrømme at dette nok var en litt vel optimistisk tankegang.  Minus 17. Hvitt. Istapper på alle kanter. Ingenting som tyder på annet enn nettopp det det er; vinter.  Januar. Det er bare å bite de hakkende tennene sammen og beholde vinterklærna på et par-tre måneder til. Vi tiner vel til slutt. Selv om det ikke virker sånn nå...

Fargekick

Fargekicket er over oss. Det begynner å bli gammelt nytt, men vi er mange som setter farge på tilværelsen for tiden. Hvite vegger får selskap av fargesterke detaljer. Møbler males i glade farger. Mine møbler også. Det tar bare litt lengre tid enn for mange andre. Benken bak tulipanene for eksempel har fått høre i minst et års tid nå at den skal få en annen farge... Kremt. Det er mulig den har gitt meg opp. - Men jeg har ikke gitt opp den. Jeg må bare gå tom for unnskyldninger først. Det er visst noen igjen enda...

PS. Jeg er overbevist om at popcornene blir litt sunnere i den gule skålen jeg har fått av Kaspara. De blir i alle fall ekstra gode.

To alen...

...av samme stykke. To like duker, en grønn og en blå, kjøpt på brukten forrige lørdag. Jeg klarte ikke å velge en av dem, men det var jo strengt tatt ikke så farlig - i og med prisen var 35 kroner stykket. To fine sommerlige duker til bordet når dagene blir lange og varmen setter inn.

FFredag

Si meg en ting, skrev ikke jeg nettopp et innlegg om at det var deilig med fredag? Jeg trodde det var i går, men så viser det seg at det faktisk har gått sju dager og at det har rukket å bli neste fredag. Igjen! Hvordan i huleste er det mulig?

Ikke det at jeg har noe imot fredager. Fredager er helt topp. Det er bare det at det er litt småskummelt at tiden går så 'vansinnig' fort'. Det er jo livet det er snakk om her.

Kan noen se å få slått av den Fast Forward-knappen? Jeg vil gjerne få med meg handlingen! Det er vel for mye å håpe på at dette går i reprise på en annen kanal...

Nye gamle ting og gamle gamle ting

De siste årene har en tallerkendille gradvis sneket seg innover meg - Og den er ikke alene, den har selskap av muggedilla, boksedilla, porselensdyrdilla osv osv. Finnes det en diagnose på slikt?

Godt vi fikk bygget noe ut i fjor. Må vi på en runde til..? Nei, da får jeg heller begynne å resirkulere enkelte ting. Sende dem tilbake i karusellen. Det er jo det fine med gjenbrukstrenden. Mine gamle ting, som jeg kanskje er lei av, kan bli en annens nye gamle ting. Gamle gamle ting ut. Nye gamle ting inn. En morsom - og fornuftig - bruktmarkedkarusell!

Nytt brukt

Rett ved sykehuset i Tønsberg (Halvdan Wilhelmsensvei 13) har det kommet en perle av en butikk. Den heter rett og slett "13", og er et kollektiv bestående av fire små firmaer som har gått sammen. Tanken var å lage en helhetlig konseptbutikk. På Facebook-siden sin (13) skriver de at de har laget en slik butikk de selv har savnet - en slik de selv ønsker å gå til. Miljø, gjenbruk og redesign står i fokus. Her er det mange skatter og masse snadder! Ikke minst de redesignede møblene fra Precious. 

Meg...?

Ja, ja. Det er vel bare å innse det, at det kommer til å komme endel sannheter fra ens egne en stund framover. Tanken har slått meg før. Feks i sommer, i prøverommet med seksåringen som observatør. "Mamma, har du baby i magen?" - Neei. Synes du jeg ser tjukk ut? (Det bare glapp ut!) "Ja.... men du kler sånn mage altså, for du ser tynn ut her." Peker på partiet over den ikke-gravide magen, akkurat der det verken er spesielt viktig eller ønskelig å være tynn... Mor holder munn og henger det prøvde plagget diskret tilbake. Hvem kan shoppe i sådan stund? Nok om det.

Den siste påminnelsen kom her om dagen. Mine to håpefulle hadde sin egen lille tegnestund. Da verkene var ferdige skulle de vises fram. Begge hadde tegnet en varm sommerdag på stranden - med badeliv og surfing. Sunn aktivitet. Men stopp en halv, hva gjør jeg....?



































































Jo, jeg leser. På begge tegningene!

Lille pusekatt...

... hvor har du vært? Det eneste jeg vet er at ditt nest siste stopp var en bruktbutikk på Sem. Du ville sikkert ha vært hos mammaen din ennå. Lille venn, om det er noen trøst kan jeg si at sånn er det for oss alle; en dag må vi stå på egne poter. Her får du iallfall selskap. Lille kanin og Blå fugl vil helt sikkert ta godt imot deg. De husker nemlig godt følelsen av å være ny. - Og når du blir varmere i pelsen kan du herje og leke med de andre pusekattene - og hilse på de snille bambiene. Dere er alle på samme hylle. Velkommen til din nye (og stadig økende) familie.

Brunt og brukt

En fredagskveld på sofaen og vips - ny og nok energi til for eksempel en lørdags-venninnetur-til-brukt-butikker-man-ellers-aldri-er-i, med innlagte kaféstopp. Heller ikke å forakte. Denne skålen var ett av funnene. Søskenbarnet til den blå-grønne-jeg fikk i posten. Et annet funn var denne søte emaljekoppen.

Sofaen kaller

Fredag! For en god følelse. Jeg skjønner godt Pippi som ville begynne på skolen for å få sommerferie. Fredag kveld. Alle mann alle samlet rundt peis, sofa og tv. Min del av sofaen deles gjerne med blader, aviser, en bok, noen notatbøker - og strikketøyet. Sikringskost. Det er trangt om saligheta, men det er sånn jeg liker det;)

today

Gammel ramme. Nytt trykk - laget av Fryd+Design, se Epla.

Bordnytt

Ja ja, nytt er det kanskje ikke. Duken dukket opp under helgens rydding i kottet. Jeg hadde lagt den i stoff-esken, antagelig i påvente av å skulle trylles om til en pute eller lignende. Men ingen har foreløpig tryllet den om (pussig), og nå tror jeg sannelig at den skal slippe å smake saks og sting. Den er fin som den er. Så får jeg heller se om jeg ikke kan gi den en liten spa-behandling med strykejernet.

Hyllenytt

Noen ganger må man flytte. På tingene. Noen ganger gjør man visst alt annet enn det man egentlig skal gjøre...

Mini-Antarktis

Jeg vet ikke hva de to pingvinene mener om at jeg tenner på isfjellene deres. De ser ikke veldig glade ut. Eller? Vel, det får ikke hjelpe. De får lære å tilpasse seg forholdene de også, slik som andre mennesk... , eh, pingviner, må.

Meningen?

For å yte skålen en noe mer rettferdig behandling etter det noe grumsete bildet her om dagen, som ny innbygger og det hele, kommer herved et nytt og bedre bilde. Her vises i alle fall de herlige fargene - som matcher grønnfargen på min skrivemaskin nr to perfekt.

Skrivemaskinen sto igjen etter et loppemarkedet på lærermannens ungdomsskole her i høst. Jeg hadde beundret den, men syntes ikke jeg kunne kjøpe enda en - etter nylig å ha fått en fin skrivemaskin av en venninne - så jeg hadde latt den stå. Det samme gjorde visst alle andre. Heldigvis, for fargebomben ble - til min store overraskelse - med mannen i huset hjem, som en gave til meg.  Og jeg som trodde han ikke fulgte med i timen...Tanken slår meg om at noen ting er 'ment to be'. Denne skrivemaskinen var tydeligvis ment for meg. Hurra! Kanskje jeg burde begynne å bruke den også, da?

Good story

God gammeldags vinter. Vakre vinterlandskap og blå himmel. Vi kan i alle fall ikke klage på at vi ikke fikk hvit jul. Eller at vi ikke kan bruke skiene, skøytene eller akebrettene vi eventuelt fikk til jul. Det er til og med mulig å bruke spark! (Ikke det at jeg har sett så mange i bruk i nabolaget.)

Nei forresten, vi kan klage, det er jo aldeles for kaldt til å være ute. Sprengkulde. Bikkjekaldt. Vannrør som fryser. Mennesker som fryser. På jobben måtte vi gå til anskaffelse av gassovn på fredag. Først da tinte vi opp og kunne begynne å snakke om jula og ikke minst jobbe. Til og fra jobben har jeg pakket meg inn i svigermors gamle fotside saueskinnskåpe. Det er mulig noen ser meg og tror jeg er en gammel dame, men skitt au. Jeg fryser i alle fall ikke!

Jeg gleder meg allerede til å fortelle til fremtidige barnebarn om de kalde vintrene før  i tiden, da jeg var ung (ehm, yngre). Tenk, da trosset vi 40 kuldegrader for å komme til jobb! Jeg trenger jo ikke si at det ikke var riktig så kaldt på min kant av landet... Det blir liksom en bedre historie på den måten. Ha, der fikk jeg jammen et påskudd til å trekke fram et sitat jeg falt for i en lesestund under Spanias varme himmel i sommer (med 50-60 grader mer enn nå):

Se non è vero, èben trovato.

Jeg kan dessverre ikke italiensk, men i boken var det oversatt til følgende på engelsk: "Even if it's not true, it makes a good story."

Vinter og votter

Portofritt og Nøtteskrika sammen på jobb - med pussig like votter. Nøtteskrikas blå er laget av en venninne for en stund tilbake. Portofritts brune er ennå litt eldre, etter mormor eller morfar. På innsiden er det brodert en G etter gårdsnavnet. Vottene er varme og gode og duger - selv i disse minus-femten-grader-dager. 

De som er fingernemme nok til å strikke dem selv kan finne mønster her.

Selv har jeg omsider begynt på ugle-genseren, bare et drøyt år etter at jeg først tenkte tanken, og bare tre måneder etter at garnet ble kjøpt inn. Ikke verst. Eller... Om den noensinne blir ferdig er en helt annen sak...

Lykkelig eier

I går fikk jeg en pakke i posten som jeg ikke kunne forstå hva var. Forsinket julegave? Ingen avsender? Hm.. Muligens til en av ungene? Men så var det jammen til meg. Det var denne vakre sukkerskålen fra Egersund, lillesøsteren til muggen jeg skrev om for litt siden (og i virkeligheten er den akkurat like fin i fargene). Fra snille Marieinwonderland. Jeg ble ordentlig glad! Tusen tusen takk!!

Med tanke på hvor sjelden vi bruker sukkerbiter her i huset skal nok skålen få et litt annet liv. Pr nå på arbeidsrommet, sammen med storebroren som nå rommer fargestifter.

Med stil

Jeg må si at de kunne emballasje før. Margarin skulle være et billig alternativ, men likevel fikk varene etter mitt syn standsmessig innpakning. Hvem kan motstå et slikt funn, selv om det kanskje er en boks eller ti i huset fra før? Ikke jeg, tydeligvis.

Pellegrin Margarin. Det rimer. Og svinger - selv om trykket visstnok skulle være på første stavelse i hvert ord. Et søk på nettet fortalte meg at Pellegrin Margarinfabrik var Norges første margarinfabrikk, etablert av Auguste Pellerin i 1876, at den lå på Grønland (Jens Bjelkes gate /Borggata), og at bygningen idag er bevaringsverdig. I 2008 ble det bestemt at bygningen skal vitaliseres til bruk for kultur, undervisning og boliger. Kanskje det allerede er gjort?

Se reklame fra 1932 og historien bak margarin her og her.

Berre visa...

...mig din väg! Det står det på bildet i midten, det med englene. (Det har altså ikke noe med visa-kort å gjøre;)  De to på mor-barn-bildet er ingen vi kjenner, loppefunn som det er, men det lyser harmoni og ro av det, så det får henge. Under englene henger en illustrasjon av Camilla Engman. Og jammen har ikke også vårt snart 10 år gamle bryllupsbilde fått en plass på veggen -  i den lille brune rammen - ved siden av trekk-ut-lampen som nylig har blitt hengt opp. Ved siden av englene er et søtt postkort-bilde, satt sammen av barnebok-illustrasjon og glansbilde, som er et av flere jeg kjøpte på Designernes eget julemarked for noen år tilbake (jeg tror det var fra bordet til barnigjen.no).