31.12.2009

Mer omtanke




Apropos gave med omtanke. En av de fineste gavene denne julen er et direkte resultat av blogging. Nøtteskrika som mange har truffet i kommentarfeltet, og som er like glad i lopper som oss andre, hadde lagt merke til mitt innlegg om oljekrittene fra barndommen. Og helt siden hun i september fant sju perfekte esker på loppemarked, har altså gaven vært klar. Det er omtanke det. Da jeg fikk gaven nå før jul, med historien om at hun har gledet seg til å gi dem bort siden, og sterke hint om at det hadde noe med bloggen min å gjøre, var jeg helt blank. Jeg kjente, ristet forsiktig - og luktet, som jeg jo har en tendens til å gjøre. Nei. Jeg kunne ikke skjønne hva dette var. Til mitt forsvar hadde hun gjort det ekstra vanskelig ved å legge en nydelig liten notatbok i pakken. Da pakken ble åpnet på julaften og det perfekte settet med oljekritt åpenbarte seg, reagerte jeg akkurat slik Nøtteskrika hadde forutsett; med latter. En fulltreffer. Takk!

PS. Også denne har fått hedersplass i hylla.

30.12.2009

Med omtanke






































De beste gavene er de som er gitt med omtanke. Da betyr pris eller merke absolutt ingenting. Denne engelen fikk vi av en svært stolt førsteklassing, sammen med egenproduserte knudrete stearinlys som han (og vi) nesten ikke har hjerte til å brenne. Den vakre rosetten og gavebåndet fra en venninnegave har fått hedersplass i tallerkenhylla på arbeidsrommet.

27.12.2009

Glad jul

 
Det er deilig med jul og ferie - og snø. Nå er kanskje ikke jeg den som er mest aktiv ute i snøen, men jeg nyter så absolutt det estetiske aspektet av hvit jul. Det er bare det at det er så deilig å stulle og stelle inne, uten å ha noe som helt så stresse for. Likevel, i morgen skal jeg løsrive meg fra innekosen og bli med min lille familie på skøyteisen.

24.12.2009

God jul!



















Med et gammelt svenskt julekort og det gamle sangheftet fra barndommen, ønsker jeg dere alle en god jul!

21.12.2009

Dagene flyr



















Kalenderlyset er allerede langt nede ved soppen. Hu hei hvor det går.

Feire jul igjen

Juleheftet "Prøysens jul" har fått plass i heimen. Naturlig nok. Ingen norsk jul uten en liten dose Alf Prøysen. Kan du forestille deg norsk julefeiring uten "Musevisa", "Romjulsdrøm" eller "Julekveldsvisa"?

Selv fikk vi julesteming i går da vi feiret "Jul i Prøysenland" - en forestilling som fikk flere generasjoner til å synge og le, side om side. Ikke verst.

De som ikke fikk med med seg dette, kan alltids se på fortellingen om "Snekker Andersen og julenissen". Det er også jul og minner for mange, er det ikke?

20.12.2009

Høyt i toppen...























...den blaaaanke stjerne.

Denne stjernen er søsteren til juletrelysene. Nå står de alle og skinner på treet i stua. Sukk. Det er vakkert - selv uten resten av juletrepynten på. Det er nesten så en kan glemme alt annet som ikke er klart til jul.

19.12.2009

Julelys











































Vi har arvet svigerfamilens juletrelys fra 1960. Jeg synes det er et under at de har klart å bevare både lysene og esken i alle disse årene. De virker fortsatt og har prydet vårt tre de siste årene. Vi skal prøve å passe like godt på som dem. Uten tvil har vi unge (ja, alt er jo relativt;) i dag mye å lære av forrige generasjoners evne til å ta vare på tingene sine. Bruk og kast er forkastelig.

Julebord




































Museumsjulebord er kanskje ikke som andre julebord. På vei til åstedet (en vakker gammel prestegård) hadde vi en kort rast på Holmestrand Aluminium museum. Og mens alle andre konverserte og drakk Farris, vandret jeg hyllelangs og fotograferte kjeler og kar. I pur gryterus. Heia Høyang!

18.12.2009

Idag...
























... er den dagen du bekymret deg over i går. Fritt oversatt - men likevel, det er virkelig noe i dette sitatet. Bildet er Fryd+Design-Jeanettes verk. Det er håndskrevet og scannet og det som skal til for å bli så fint.  Det skal selvsagt komme i en ordentlig ramme og henges på veggen. I mellomtiden vises det frem sammen med ungenes nye Kaspara-julestrømper. Som også skal henges opp i helgen.

Ventetid







































Årets søteste kalender hos oss er det datteren på åtte som står for. Hun tar julen og førjulstiden på kornet. Hver luke skjuler søte tegninger og utsagn som "Vi må forberede oss" eller eller "Familien er samlet". Jeg liker spesielt godt det siste. "Vente, vente, vente og vente" er også litt søt, for det sier noe om at ventetiden kanskje virker noe lenger for de små enn den gjerne gjør for oss voksne.

15.12.2009

Grønn skjønnhet



















Denne skjønnheten laget av Monome kjøpte jeg på julemarkedet i Larvik for noen helger siden. Det lå der og ventet på meg - og har vært mye i bruk allerede. Det har blitt mye grønt fra min kant i det siste. Kanskje det er den grønne vinteren som påvirker meg?

14.12.2009

Grønn vatt

 
Det er nok ikke lett å se det her, men dette teppet har en fin sart grønnfarge i bunn, som i mine øyne harmoniserer flott med blomstene i brunt, blått, hvitt og grønt. Et nytt tilskudd til vatteppe-beholdningen i heimen. Mannen har heldigvis sluttet å kommentere saken, så lenge det gjør kona glad - og det ikke tømmer kontoen.

13.12.2009

Lucia er her







































Lucia i dag? Allerede? Her er det visst bare å holde seg fast i svingene. Vi satte bremsene på en liten stund, mellom Lussekattebaking og ribbemiddag, og nøt lyset og luften i fulle drag! Snakk om glede. Enkel glede!

"Hva tar du bilde av?", spurte minsten, da jeg knipset mose og løv under lunsjstoppet (det øverste bildet). Før jeg rakk å svare, svarte han selv. Entusiastisk. "Å, ja! De fjærene der, ja!" Ved nærmere ettersyn så jeg at det faktisk lå et par sorte små blader der som kunne ligne på fjær. I hans hode var dette forklaring nok. Han forsto sin mor godt. Det er klart at man må ta bilde av fjær! Det er deilig å ha sin sønns fulle støtte. Jeg får nyte det lenge det varer;)

12.12.2009

Mere glad



















Et typisk eksempel på en slik ting som gjør meg glad (jamfør forrige innlegg). En gammel østtysk bolle/ skål, til noen få tiere.

Men bortsett fra det er det få ting som gjør meg så glad som å være sammen med familien min og ha fri. Jippi, det er helg!!!

11.12.2009

Grønn handling

Hvor overflatisk det enn høres ut blir jeg, og ærlig talt mistenker jeg en del av mine medbloggere for det samme, glad av å handle. Handle? Det høres ut som man snakker om mat når man bruker det ordet, og det elsker jeg så absolutt ikke. Det er mer et nødvendig onde! Hva skal man da kalle det? Shopping? Hm... det å omtale seg selv som shopping-glad innbyr ikke akkurat til positive assosiasjoner. En risikerer da å bli koblet med merkelappen "ikke så smart" eller "grunn" (dvs motsatt av dyp, dvs ikke smart, oi, det hadde jeg jo allerede nevnt). Men er det nødvendigvis slik at man er dum i hodet hvis man liker å kjøpe ting?  Eller om man ser på "Frustrerte fruer" på tv? (Men det er jo en helt annen diskusjon, som jeg for øvrig nylig hadde med venn som er av den provoserende typen og som slik sett oppnådde det han ville;)

I min familie har jeg fått et delvis ufortjent rykte som shopoholiker. "Hun har svart belte i shopping", sier pappa. Og min kjære mann elsker selvsagt å fyre oppunder. Det skal sies at jeg sammenlignet med ham også er virkelig ille. Han er nemlig totalt avholds når det kommer til shopping. Heldigvis handler han mat.

Jeg glemmer ikke kommentaren hans da vi ble hentet på Torp etter en langhelg i London. Dette var mens jeg var gravid med minsten, men graviditeten var på ingen måte noen hindring for å tilbakelegge flere shoppe-mil. Den vordende tobarnsfaren ventet på en pub i nærheten, og tok velvillig vare på posene etterhvert som den gravide avleverte dem. Tilbake til Torp. Svigerfar spurte om vi hadde hatt en fin tur, hvorpå min kjære svarte, heldigvis med et glimt i øyet: "Vi har kanskje ikke sett så mye av London, men vi har med oss store deler hjem!"

I disse klima-tider er det svært politisk ukorrekt å flagge sin shopping-glede. På den annen side er den shoppingen som gjør meg aller mest glad faktisk veldig politisk korrekt.

"Det nye er brukt" skrev Aftenposten i forrige lørdags LEVE-bilag. Det handlet om de som på ulike vis velger å leve et grønnere liv. En måte å gjøre dette på er å handle brukt. Vi som liker lopper og bruktfunn er dermed både trendy og aktuelle, og kan ufortørdent (merkelig ord i grunnen!) fortsette våre innkjøp - i disse dager kanskje fortrinnsvis julegaver...

10.12.2009

Barnesting




































Denne søte lille duken dukket opp da jeg tittet i min mammas selvsydde blå håndarbeidsveske fra skoledagene. (Vesken er verdt et eget innlegg en annen gang.) Duken er med andre ord fra siste halvdel av femtitallet - og i mine øyne er den usedvanlig vakker. At den ikke er ferdig sydd i sidene og at stingene nok ikke er helt jevne gjør ingen verdens ting! Den er tross alt sydd med min egen mammas barnehånd.

08.12.2009

Glad



































Ok, jeg har kanskje noen mugger fra før. Kanskje litt flere enn strengt tatt nødvendig til og med. Men der det er hjerterom er det som kjent husrom (skaprom;). Denne muggen fra Egersund var det absolutt plass til i mitt hjerterom! Den gjør meg glad.

07.12.2009

Bordskikk

Minstemann sliter med å sitte i ro ved bordet. Vi ber ham om å spise, om å sitte stille, og etterhvert om å slutte å spise spagetti og kjøttdeig med hendene. "Du må lære deg å bruke kniv og gaffel", sier vi (som ikke er så kontinentale at vi bruker skje og gaffel til denne retten). "Bordskikk er viktig!", sier vi videre.

Overraskende nok ser det ut til at han tar det vi sier innover seg. Han tar bestikket i hendene og spiser. Vi nikker fornøyd til hverandre, og prøver å fortsette samtalen om hvordan dagen har vært. Minsten glemmes et øyeblikk (huff, det høres verre ut enn det er) - helt til storesøster bryter ut i latter og sier: "Det er ikke sånn du skal bruke bestikket!!!"

Vi ser umiddelbart hva hun mener.  Der sitter nemlig lillebror med kniven i den ene hånda, gaffelen i den andre, - og hele ansiktet plantet ned i spagettien på tallerkenen!

06.12.2009

Ikke fin


"Hundre kroner for denne? Nei, det var da litt dyrt. Ja, du skjønner vi er flere som priser her, og da blir det fort litt forskjellig." Med "her" mener hun den lokale bruktbutikken vi befinner oss i, på hver vår side av disken. Jeg er usikker på hvordan jeg skal respondere på dette. Skal jeg høflig påpeke at jeg tross alt står i kassen for å betale? Eller skal jeg jatte med?

"Den er jo ikke fin..." fortsetter damen i kassen. Hun ser med misbilligelse ned på den lys mintgrønne duken med mørkegrønne korssting og hvit finmasket heklekant.

Det slår henne antagelig ikke et sekund at jeg faktisk har valgt duken og dermed kanskje syntes den er fin. Jeg velger å holde munn, mest fordi jeg ikke rekker annet. Hun er nemlig rask i vendingen, til tross for hennes relativt høye alder. Dette er antagelig den rette taktikken.

Konklusjonen til den selvprutende kassadamen er nemlig; "Du får få den for 50 kroner!" Hva skal man svare til slikt, annet enn å smile og takke - og holde opp døren for neste kunde med rullator, som muligens har bedre smak enn undertegnede.

(Enda godt damen i kassen ikke ser hvor krøllete duken er der den ligger... Jeg får gjøre noe med saken. I et annet liv. Husmorlivet!)

02.12.2009

Lys i mørket

























































Det er for tiden ikke lett å ta bilder. Det er alltid mørkt - i alle fall når jeg er hjemme. Stearinlys gir stemning, men funker dårlig som fotolys. Derfor får jeg ikke vist frem de fine tingene jeg kjøpte på helgens julemarked i Larvik - ting laget av Fryd+Design, Kaspara og Monome. Men denne koppelykten i et hjerte av betong kan jeg alltids vise. I fjor kjøpte jeg storesøsteren, som riktignok fortsatt har tilgode å bli hengt opp. (Og ja, jeg er treig!)