29.10.09

Samling i gangen


Det er ikke gjort i en håndvending å henge opp knagger og bilder. Hammeren er for langt borte. Hvem kan finne den? Spikeren er for tung. Noen som melder seg frivillig? Og hvem vet egentlig hvor alt skal henge? Det er slike ting tingene i gangen snakker om. I samling. På kommoden. Det sier seg selv at man ikke kan avbryte dette. Vi later derfor som ingenting og lister oss forbi... Dag etter dag.

28.10.09

Ugler i mosen


Det er noe spesielt med ugler, ikke sant? De er kloke og vakre - og imponerende beleste (i alle fall i Hundremeterskogen).

Ugler finnes dessuten så absolutt ikke bare i mosen... Ved hjelp av o' kloke internett fant jeg ut at det finnes rundt 220 arter ugler og at de finnes over alt i verden, bortsett fra på Antarktis og deler av Grønland.

I tillegg finnes de i stoff eller glass (over) i mangt et hjem - og faktisk også der man ikke venter å finne dem, som i et gammelt stoff eller som her, i kaffemaskinen min...


Jeg fant også ut at det er knyttet mye og ulik overtro til ugler. Ugler bringer alt fra dårlig vær og det som verre er (noen tror de spiser spedbarn!), til lykke eller enklere barnefødsler.

På Sri Lanka tenker man at Ugla er gift med Flaggermusen (søtt!), mens i Lorraine i Frankrike kan jomfruer (idag mer kjent som single jenter) rope på ugla i skogen for å få hjelp til å skaffe seg en mann. Kjekt!

Men siden jeg selv er godt gift skal jeg nøye meg med å rope på en ny ugle, feks en lik den fra Pynt.

27.10.09

Fager...


...fugl - foreviget mens jeg ventet på Livet i Fagervik på NRK1 i går kveld. En herlig søt svensk serie uten skumle tilsetningsstoffer. Til og med med brodert intro...

25.10.09

Brunt


Den frydefulle Jeanette utfordret meg til å tenke brunt, det vil si til å vise frem brune ting fra heimen. Først ble jeg nesten litt skuffet - over fargen, ikke over å bli utfordret. Brunt! Det er liksom ikke like spenstig som oransje eller turkis. Og har jeg egentlig noe brunt å vise fram? Tenkte jeg. Men så tenkte jeg litt til. Og oppdaget at det i grunn er ganske mye å finne i den fargen her i huset. Det kan hende Jeanette visste hva hun gjorde ;)

Ang bildene: Kjolen er min mormors gamle, jeg tror faktisk det var brudekjolen, som på et tidspunkt har blitt klippet av i lengden. Det rare er at den sitter som støpt! De to Singer-maskinene er loppefunn - fra samme helgen, samme loppemarked. Jeg klarte ikke å velge (bombe!), og visste heller ikke om de virket, og tok derfor likesågodt begge. Den blå er fra 70-tallet og er prikk lik den mamma fortsatt bruker. Den brune er en pent holdt perle fra 50-tallet. Den blå står på et brunt sybord. I speilet med brun kant skimtes reinsdyrskinnet jeg fikk av snille Kaspara da jeg tilfeldigvis var innom og de hadde gangen full av ting som skulle til loppemarked. Rammen rommer vårt brudebildet fra sommeren 2000, hodeløst forelsket som dere ser:) Ellers brunt vatteppe, brune dype tallerkener, brun skjenk og brune bøker.

Enda kunne jeg visst vist flere brune ting, som skap og rammer og bambier og bøker og Stavangerflint-serviset August, men det får bli en annen gang.

Fargepinnen sendes herved videre til:

24.10.09

Oss


Eg veit
Ikkje kvar
Vi skal

Men eg gler meg
Medan vi kjem dit

(diktet Oss, retning er skrevet av Ann Kavli)
(men pusekattene er mine;)

23.10.09

Nye minner



Mine barn vil sikkert huske Peter Pan med glede når de blir voksne. Det har nemlig vært en klassiker og gjenganger her i huset. Her har de funnet en perfekt øy å legge handlingen til - for 30 kroner - på loppis, selvsagt. Der er stolen fra også. (Den heter egentlig Dokka.) God fredag!

22.10.09

Nostalgia


På engelsk betyr nostalgia "longing for the past". Dersom dette hadde vært en diagnose, ville den antagelig ha havnet i mine journaler. Det er ikke akkurat det at jeg går og lengter etter fortiden. Fullt så galt er det ikke. Jeg er da, takk og pris, ganske fornøyd med nåtiden også. Men likevel. Det er noe spesielt med gamledager (en generalisering uten sidestykke, men la gå). Og spesielt spesielt er det med de gamledagene da en selv var liten. Dette er jeg rimelig sikker på å ikke være alene om å mene. Akkurat som jeg ikke er alene om å være rammet av et snev av nostalgia. Det er nemlig lett å kjenne igjen symptomene hos andre, både bloggere og ikke-bloggere.

Noen (stakkars!) synes det er forkastelig å være så opphengt i fortiden. At det bare er nuet som betyr noe. Og det bør selvsagt være her og nå (ikke bladet) som er det viktigste her og nå. Det blir patetisk hvis vi i iveren etter å minnes egen barndom går glipp av våre egne barns barndom... Vi vil vel gjerne bidra til at også de kan se tilbake på denne tiden med glede? Men det går fint an å balansere begge deler. Den gylne middelvei, vet dere.

Uansett. Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre med samme diagnose, men jeg føler meg i alle fall rikere når jeg av og til kan tillate meg selv å mimre og være nostalgisk. (Kanskje på grunn av den hullete hukommelsen jeg er utrustet med - noe jeg har plaget dere med før.) Dessuten ser jeg ikke bort fra at de som er rammet av et snev nostalgia kan ha noen fordeler - for eksempel i forhold til det å forstå egne barn. Det er jo lov å håpe!?


(På bildet: pappa, meg og den grønne favorittbamsen som dessverre har gått bort.)

21.10.09

Skjerm-sjarm




Det er mange fine lamper å se i blogglandia for tiden, kreative og annerledes lamper og lampeskjermer. Gamle skjermer får ny ham, enten i form av et nytt stoff, heklet drakt eller kanskje bare et strøk lakk. Andre lamper er fine som de er, enten de er bruktfunn eller nye funn. Hver lampe sin skjerm, nei sjarm. Denne lampeskjermen skal få være som den er. Jeg tror den vil passe i taket på soverommet - sammen med de gamle putene. Så gjenstår det bare å male eller tapetsere veggene, male en hodegavl, sy noen puter, male kommoden og kanskje nattbordene, og... ! (puh)

Se eksempel på en kreativ selvlaget retrolampe hos Nina. Jeg tror den må være en slektning av denne lampen her. Den yngre og sprekere kusinen, kanskje.

20.10.09

Sysaker og sy saker


Svigerfarmors gamle sysaker vitner om "hine hårde tider", den gang de reparerte ting som gikk i stykker, som sokker og strømper. Nåla var et viktig verktøy, som de for øvrig oppbevarte i gamle dropsbokser, sammen med knapper fra avlagte skjørt og skjorter. Ingen ting gikk til spille. Vi i vår generasjon har noe å lære av denne nøysomheten.

På den annen side... Vi har på mange måter allerede begynt å ta endel etter våre bestemødre og oldemødre. Bestemorrutene har florert en god stund. Granny Chic har blitt et begrep. Vi hekler og strikker. Vi til og med broderer! Hvem ville ha trodd det sånn midt på nittitallet?

Og som om ikke det er nok, putter stadig flere av oss sine legemer inn i kjoler ala bestemor. Uten at vi ser ut som henne av den grunn. Håper vi. Vi har nemlig sydd om gamle klær til andre klær. Det kalles redesign og er selvsagt ikke så nytt som vi liker å tro. Dette drev våre formødre med leeenge før vi engang var påtenkt.

19.10.09

Kjedelig?

"Jeg kjeder meg!!" Utsagnet kommer brått, uventet og heller upassende fra vår ellers nokså veloppdragne datter på åtte. Det er selvsagt ikke første gangen vi hører ytringen. Det uventede og upassende med det hele er at mormor og morfar er på besøk - noe som ellers er svært populært og relativt sjeldent - i tillegg er det upassende fordi vi er omtrent midt i middagen.

Det tar noen sekunder før utrops- og spørsmålstegnene lander rundt bordet. Deretter ytterligere noen sekunder med undertrykking av latter. Men så er vi klare for å servere standardsvaret.

Jeg regner med at det er flere enn meg som har fått høre denne frasen i oppveksten. Antagelig til stor frustrasjon. Akkurat slik vår datter ble frustrert nå. Men slikt kan man rett og slett ikke ta hensyn til. Ikke når man vet hvor sant det er. Hva da? Jo, nå kommer det:

"Det er sunt å kjede seg!"

For min del er problemstillingen snudd helt på hodet. Jeg har levd 29 år lenger enn min datter - og jeg savner å kjede meg. Savner at det er alt for få øyeblikk der tankene kan løpe til uventede steder. Derfor kjære datter, kjed deg og nyt det!

18.10.09

Pausebilde



Ordene sitter visst litt langt inne om dagen. Eller de blir avbrutt av andre aktiviteter (som forsåvidt er minst like viktige). Får vise noen flere mugger så lenge. Og et nytt, gammelt brett. Skal sove på ordene og se om de da vil komme ut. God natt!

16.10.09

Nål i mål



Jeg oppdaget flere ting da jeg bladde igjennom de gamle fotoalbumene her om dagen. Ikke minst oppdaget jeg hvor jeg har fått den lilla emaljenålen fra. Jeg, som dessverre er utstyrt med en svært hullete hukommelse, husket selvsagt ikke det - selv om det kanskje har blitt meg fortalt før. Men så, i det ene albumet fikk jeg se dette bildet av en stolt gammel dame med et gapende lite barn på fanget. Den gapende er meg. (Kul sofa, forresten.) Den gamle damen er oldemor (hun som ble kalt "lilleolder" selv om hun var større enn "storeolder", jeg har visst nevnt henne før). Og der, omtrent i midten av bildet, er den lilla nålen (brosje heter det vel). Dermed var mysteriet, som jeg riktignok ikke hadde mistet nattesøvnen over, oppklart! Og etter dette innlegget kan jeg med sikkerhet si (nesten kanskje) at glemmer jeg det ikke igjen.

15.10.09

Noe


Hjernen er blank. Det er lite spennende å finne der inne nå. Trøster meg med at det ikke er helt unaturlig å være en liten smule sliten så langt ute i uka - og så seint på kvelden. Likevel føler jeg altså for gi et lite livstegn. Til hvem? Til hordene av lesere av denne bloggen? Tja, det var kanskje litt vel optimistisk. Uansett. Her er et livstegn fra meg. Noe. Og et bilde av en bitteliten og søt, jeg vet egentlig ikke hva det er så jeg kaller det "dings", kjøpt på loppemarked i helgen. Livstegn fra de/den som på et eller annet mystisk vis har rotet dere inn på denne lille bloggen mottas med takk.

14.10.09

I nytt lys


Strømlinjeformet minimalistisk lampe leker loppe-retro-lampe. Mange vil antagelig tro det har klikket for meg. Dem om det. (Jeg tror selvsagt ikke det gjelder dere!) Slike små endringer kan bidra til å se det gamle i nytt lys - og det er vel fint!?

Postgave




Det er ikke hver dag en får en overraskelse i posten. En polstret, lysebrun konvolutt med håndskrevet navn og adresse er uten tvil mer spennende enn den vanlige hvite vinduskonvolutten som stort sett inneholder regninger.

Denne gangen var det ekstra spennende. Oppi konvolutten lå det nemlig en gave, vakkert innpakket i gammel tapet. Men det var ikke noe kort... Mystisk. Gaven ble undersøkt nærmere. Håndskriften og innpakningen gjorde sitt til at jeg fikk en liten anelse om hvem den kunne komme fra. Innholdet gjorde meg ennå mer sikker. Notatbøker!! Tre stykker, til og med. Det er en kunst å kjøpe riktig gave. Denne personen treffer hver gang. Mistanken om avsenderens identitet ble bekreftet på bloggen - i en kommentar til forrige innlegg. Jeg fant den skyldige. Ganske riktig, det var min kjære venninne på Gulset. Tusen takk, Jeanette! :D

11.10.09

Innedag


Det er en regnfull innedag. Ungene leker og koser seg (enn så lenge), mens mor og far rydder og ordner. Tradisjonelt nok tar han seg av de røffe tingene, mens hun tar seg av pyntingen. (Og som de mest observante av dere sikkert har skjønt, har hun også tid til litt blogging;)

Ja ja, riktig så galt er det vel ikke. Likestillingen ligger ikke så verst an her i huset. Mannen er usedvanlig godt oppdratt (takk, svigermor!), og tar både klesvask og nistesmøring, bare for å nevne noe. Selv har jeg både flyttet rundt på store møbler og brukt hammer og spiker idag. Jeg kan hvis jeg vil. Nå er det soverommet som trengte en liten endring. Men en liten endring her, får lett store konsekvenser både her og der, så nå ser hele huset nokså bomba ut.

Den lyseblå håndklehylla jeg har arvet etter morfar, og som har hengt en lang stund i stua, har nå fått en ny plass - på soverommet. Den smykker seg fornøyd blant kjeder, bokser og smykkeskrin, over svigerfarmors gamle stueskjenk. (Det blå glasskjedet er gammelt, og ble med på lasset da jeg kjøpte de gule glassene her om dagen.)

Er det ikke...

Jeg elsker å titte i gamle fotoalbum. Bildene i seg selv, i alle fall de som er tatt i vår familie, er sjelden de store fotografiske opplevelsene. De har ofte et litt merkelig utsnitt, objektet har kanskje mistet hodet (billedlig talt), eller bildene er for mørke eller tatt for langt unna. Likevel lar jeg meg fascinere av dem. Det er artig å se hvordan ting har sett ut før. Denne gangen var det bildet under som fikk meg til å stoppe opp. Det viser mamma, tante og onkel som griller. Fotografen er nok pappa. Jeg er der også, bare inne i magen til mamma, som bare var 19 år den gangen. (Idag er jeg nesten dobbelt så gammel!) Altså, de griller. Hva de griller vet jeg ikke sikkert. Hvor de griller vet jeg heller ikke. Det som fikk meg til å stoppe opp var en liten detalj på bordet...


Jeg måtte se nærmere på dette...

Er det ikke...? Jommen. Brettet er prikk likt et som er i hyppig bruk her i huset. Dette behøver selvsagt ikke være spesielt rart. Jeg kunne jo ha arvet brettet. Men det har jeg ikke. Brettet kjøpte jeg i den byen jeg jobber i, som er 40 minutter unna min hjemby, for noen år siden. Jeg liker å tro at kanskje er det samme brettet. Kanskje det er derfor jeg liker det slitte rare brettet så godt.

Mer Heidi



Rosas Roulade spurte i en kommentar om denne utgaven av Heidi kanskje kunne være mer lik meg enn den blonde Heidi fra boka nedenfor. Jeg måtte selvsagt ta en titt. Og så måtte jeg le.

Det var nesten så en skulle tro at Rosa kjente meg. Som barn var jeg blond som skandinaviske barn ofte er, men nå er jeg både mørk og kortklippet. Etter dette har jeg tatt meg selv i å nynne "Heidi..." (med tysk aksent og inne i hodet mitt) både støtt og stadig.

10.10.09

Plastic fantastic!




Vakker & vintage hårbørste til dukken. Hvem har sagt at plastikk ikke kan være fint? Jeg elsker å finne slike små skatter, spesielt når de dukker opp i en møkkete stygg boks jeg ikke egentlig vet hvorfor jeg tittet oppi (på brukten). Det hender at min medfødte nysgjerrighet faktisk kan være til nytte - eller i dette tilfellet, til glede.

09.10.09

Gul glede



Av og til blir man glad, nærmest lykkelig, av de rareste ting. Som feks når man finner sitrongule glass, 11 i tallet, for en femtilapp. Glade glass. Glad blogger. Av og til er det ikke mer som skal til!

Gøy


Riktignok ikke denne uken. Riktignok ikke Kongens fortjenestesmedalje. Riktignok bare et lite hjørne på en side i et ukeblad. Men likevel! Det føles nesten som å få Oscar å se sin egen blogg på trykk. Det er antagelig både forfengelig og barnslig å si slikt, men hva så? Det varmet i alle fall denne sjelen. Takk til majamysil som gjorde meg oppmerksom på det;) Og takk til Allers!

06.10.09

Heidi





Det var navnesøster å ha det. Gjennomført god og vakker. Dessverre stopper vel likheten omtrent etter den siste i'en i navnet... Men pytt sann. Stas var det lell.

05.10.09

Syerske?





Det er i grunnen rart at jeg ikke har blitt flinkere til å sy, jeg som hadde så fin symaskin som liten. Gode minner, og ikke minst fornyet sy-lyst, piplet opp og fram i både høyre og venstre hjernehalvdel hos denne tidligere unge syersken da esken dukket opp i barndomshjemmet i helgen. Det lille vidunderet fikk mamma på kjøpet den gang hun gikk til det store skritt å investere i en egen symaskin. Hun var pur ung og jeg var ikke engang født. Hennes symaskin er fortsatt jevnlig i bruk, ikke minst fordi hun tilfeldigvis har en datter uten modellhøyde som så og si alltid må ha sine nye bukser lagt opp. (Med skam å melde av mamma!)

Så sant

En påminnelse om at en ikke nødvendigvis trenger å reise så langt for å finne lykken, "paradiset". En må bare gjøre den rette reisen, innover i seg selv. Hadde det enda vært like enkelt som det høres ut! Selv har jeg gått både omveier og bomveier. Forhåpentligvis finner jeg fram til slutt. Jeg tror det.

03.10.09

For liten og mor




































Noen ting er tidløse. Advarsel: De kan også være tidkrevende (spesiell varsko for oss over tretti, jf forrige innlegg;). Noen vil nemlig kreve å leke med dem - noe som fort kan gjelde både liten og mor (stor).

Broderte bokstaver



Mer broderi fra min kant. Denne plansjen skulle jeg gjerne hatt hjemme, men den tilhører det museet jeg jobber på. Nøtteskrika vil nok dra kjensel på den;) Denne minner om en tid da håndarbeid hadde status i skolen. Idag forsvinner de estetiske fagene mer og mer ut av læreplaner, det er ikke ansett som viktig nok kunnskap i det store Kunnskapsløftet dagens unge er midt inne i. Jeg skulle ønske det ikke var slik. Vi trenger jo å utvikle begge hjernehalvdeler (ja, jeg så på hjerneforskeren på Skavlan i går), både den kreative og den mer saklige. Det ser ut til at dette nå i større grad er blitt overlatt til privaten. Nå er det for eksempel opp til oss foreldre å lære barna å strikke, sy eller brodere. (Må bare lære meg å brodere selv først...)

01.10.09

Brodert hyllest




Broderier og heklebrikker? Særlig! Ville jeg ha sagt for ti år siden. I dag sier jeg - som så mange andre - ja takk. Det broderte bildet over er sjarmerende nettopp fordi det ikke er så fint, fargeløst, falmet og flekket som det er - i tillegg er det en liten skrivefeil (man skrev vel ikke "kjerlighed" med "e" før heller? Kanskje det rett og slett var vanskelig å brodere "æ"?). Jeg vil ikke kalle meg selv spesielt religiøs, men jeg liker likevel denne lille hyllesten som det ligger mye omtanke bak (fra andre hender enn mine, vel og merke!).