31.08.09

Hale på grisen




Vi har hatt barnebursdag med 11 seksåringer her i ettermiddag. Det er ikke til å komme bort fra at vi stålsatte oss en smule. Det blir nok kaos, tenkte vi. 11 gutter + innendørs (regn) + spenning (nye klassekompiser og gamle kjente samlet) + sukker = Mye energi og futt og fart. Det ble selvsagt både futt og fart, men langt fra så mye som fryktet. Kanskje takket være de ekstra kvadratene (etter utbygging). Eller kanskje takket være de gode gamle lekene, som blindebukk, penn i flaske, adjektivhistorie (selv om de ikke aner hva adjektiv er) og sett hale på grisen. Og i bakhånd hadde vi den geniale leken "Døde elefanter" som vi fant på nettet i går - men den fikk vi ikke anledning til å prøve ut selv. Gutta var rett og slett ikke bråkete nok ;)

(For øvrig vanskelig å ta skarpe bilder i en guttebursdag...)

29.08.09

Buho



Denne lille rakkeren ble med oss hjem fra Spania. Buho heter han (ugle på spansk). Han satt aldeles alene i en hylle på Zara Home, omkranset av barnetepper og barnerammer. Ingen andre ugler igjen. Selv om jeg ikke er spesielt stø i spansk, skjønte jeg med en gang at han ville være med oss hjem. Det er mulig han ble litt overrasket over å havne så langt nord, men han er klok nok til ikke å klage. Selvsagt. Han er ikke ugle for ingenting!

Søsken

































Før bar de hjemmelaget mat ifra mor.
Nå er de skue for liten og stor.

De henger på veggen
- en oval og en rund.
De to er visst søsken
- av familien Egersund.

Den ene er rutet og smart,
den andre er blomstret og sart.

Ulike som ild og vann.
Det er nesten rart at det går an.

Men, ulike er vi vel alle mann!?

28.08.09

Fotografisk hukommelse


Alt var bedre før. Sier noen. De som tenker slik er antagelig offer for sin egen hukommelses hemmelige triks. Den (hukommelsen) er nemlig utstudert og selektiv. Den, i alle fall min, husker nemlig det den vil, slik den vil det.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne ta regien og bare bestemme at jeg skulle huske noe jeg dessverre har glemt. Men det er ikke slik hukommelsen funker. Den husker tilsynelatende det den vil.

Enkelte ting har jeg full forståelse for at hukommelsen min har fortrengt. Jeg skjønner for eksempel godt at alle minner rundt mattetimene på videregående er ryddet bort. Dette var hukommelsen min og jeg nemlig skjønt enige om at stort sett var dørgende kjedelig. (Heldigvis har jeg ikke fått videre bruk for derivasjon siden i livet.)

Men hvorfor i all verden kan jeg ikke huske slike ting jeg gjerne vil huske? Det er jo så mye jeg vet jeg har syntes har vært morsomt eller interessant, og som jeg gjerne skulle fortelle videre i en passende anledning. Likevel kan jeg ikke for mitt bare liv klare å fremkalle minnene i hjernebarken.

Finnes det noen triks?

Hypnotisering kan kanskje fungere, men jeg ser ikke for meg at jeg skal begi meg ut på den slags med det første. Jeg har jo knapt nok tid til å synge i dusjen. Andre triks kan være å skrive ned alt det morsomme og fine som skjer. Det ville garantert ha fungert for meg, siden min hjerne er veldig skriftlig og visuelt innrettet. Men det var det med tiden da... Jeg har både gode intensjoner og utallige notatbøker, mange av dem påbegynt nettopp i dette ærend, men det sklir alltid ut. Antagelig fordi jeg glemmer det. Ironisk nok. Slemme, utspekulerte hukommelse!

Andre triks kan være lukt. Alle har vel opplevd å nærmest eksplodere av minner ved å kjenne en eller annen lukt. Problemet med denne metoden er at den er veldig tilfeldig. Du kan jo ikke til enhver tid være bevæpnet med "riktig" lukt for å fremkalle ønsket minne.

Da er det bare en mulighet igjen - i alle fall som jeg husker - og det er bilder. Bilder har en egen evne til å fremkalle minner. (Svakheten er selvsagt at bildene ikke alltid gir et hele bildet. En marsboer ville for eksempel lett ha kunnet tro at min oppvekst utelukkende besto av 17. mai, julefeiring og bursdager - hvis familiens fotosamling skulle være eneste kilde. Og her tror jeg ikke våre album skiller seg nevneverdig fra andres.)

Og så, for å huske å se på bildene bør man ha et system, slik at det er lett å ta dem fram. Idag har vi dem gjerne i mapper på datamaskinene våre, mer eller mindre organisert. Det kan sammenlignes med de gamle bildekonvoluttene fra fotobutikken. Mitt problem er at jeg sjelden husker i hvilken mappe/konvolutt bildene er.

Nei, det var bedre før.
Da limte man bildene inn i fine fotoalbum.
Og hadde tid til det. ;-)


(På bildet: Loppekupp; to stk vintage fotoalbum - med blanke ark!)

25.08.09

Vintage?


Dermed er det avklart. (Takk til Tove.) Dette hyllepapiret, som lå i en skuff i en gammel kommode, og som er et gammelt hyllepapir, er ikke retro. Hadde det derimot vært en nytt hyllepapir som var laget i samme stil som dette gamle...

Spørsmålet nå er om hyllepapiret er gammelt nok til å være vintage eller ei... Hva vet jeg?

Vel, vel. Samme det. Jeg synes uansett det er et vakkert hyllepapir. Sart på et vis. Det minner dessuten om den gang folk var mye flinkere til å ta vare på tingene sine enn det vi er i dag. Fordi de måtte, men også fordi de ville. La dette være hyllepapirets hyllest!

24.08.09

Portofritt retro-babbel

I forrige innlegg fikk jeg en kommentar som fikk meg til å tenke. Nemlig: Hvor gammelt må noe være for å kunne kalles retro? Det var snakk om skrivemaskiner, men det gjelder selvsagt mye mer enn det. I dag brukes ordet over alt. Jeg er nok også selv ganske retro-slepphendt, altså med ordet. Det gir positive assosiasjoner, spesielt for en nostalgisk gamledager-sjel. I alle fall enn så lenge.

Hvis vi ikke passer på har vi kanskje snart brukt det opp. Det skjer gjerne med slike moteord. De brukes og misbrukes i hytt og pine, helt til de til slutt er helt ubrukelige. Men tilbake til spørsmålet. Hvor gammelt er retro? Kanskje det er som med biler. Biler som er eldre enn 30 år regnes som veteranbiler i Norge. (Godt dette ikke er direkte overførbart til mennesker. Da ville jeg jo selv ha vært i veteranklassen nå. Med tillegg!)

Men jeg tviler på at en kan sette en like bastant grense når det gjelder retro. Det som betegner retro mote og kultur er i følge Wikipedia at den kopierer og etterligner gamle moter. Retro er tilbakeskuende. Og hva innebærer det så å skue bakover? Det er selvsagt relativt. Hvor langt tilbake en skal skue for å kunne kalle noe tilbakeskuende er med andre ord vanskelig å svare på. Men det må vel være langt nok tilbake til at noen får et nostalgisk, slørete blikk av å tenke på den konkrete saken...?

I mine øyne er enkelte ting fra 80-tallet retro - vel og merke bare noen få utvalgte ting som jeg tilfeldigvis liker og har gode minner knyttet til. Tradisjonelt sett knyttes nok retro mest til ting fra de nærmeste tiårene rundt og etter krigen. Vi loppemarked-elskere bruker kanskje begrepet om alle skattene vi tar med oss hjem, så lenge det ikke er noe som er masseprodusert de siste årene, altså så lenge det er gammelt - og kult...

23.08.09

Nytt tilskudd til ønskelisten


Uten å spørre om lov har jeg lånt dette bildet av Hello Tiger - rett og slett fordi jeg falt pladask for det. Jeg falt kanskje fordi det inneholder både bøker, bambi og en skrivemaskin. Snakk om blinkskudd! I det samme jeg så bildet ble jeg klar over at jeg også ønsker meg en skrivemaskin - og at jeg faktisk har ønsket meg det i alle år. Uten egentlig å være klar over det. Snodig. Det er antagelig den fornuftige delen av meg (av og til er den delen irriterende dominerende) som har overbevist meg om at det ikke er nødvendig med skrivemaskin når man har pc. Så feil kan fornuften ta. Selvsagt trenger jeg en skrivemaskin! Herved på ønskelisten!!!

Under arbeid


Før hyllene ser ut som de gjør nå, så det slik ut inne på arbeidsrommet. Bøker i massevis. Bøker i kassevis. Ganske deilig å få dem på plass, ja. Det er jo ikke veldig praktisk å møblere med slike esker. Bildet er dust og dunkelt, men man kan skimte retro-tapeten på veggen. Får vise et bedre bilde av det etterhvert. (I tilfelle noen, mot formodning, skulle være interessert..;)

I mitt hode har fokuset nå flyttet seg fra bøker til bilder. Store deler av dagen har jeg nemlig tilbrakt med å se og vurdere hva som skal opp på veggene og hvor.

20.08.09

Nye hyller







Kan man noensinne få nok hyller?
- Tror ikke det.
Kan man kanskje vurdere å kvitte seg med noe av det man har i hyllene?
- Tror det.
Kommer jeg til å gjøre det?
- Tror nok ikke det.
- Man vet jo aldri når slikt kan komme til nytte.
- Og så er det jo så deilig å være omgitt av bøker. Og blader. Og bokser. Og PS-skap. Og... Hurra for større plass og eget arbeidsrom!

Lille pusekatt...


Jeg fortsetter sakte, men sikkert min lille innsamling av små porselensdyr. Fra før har jeg lille tyske bambi, lille kanin, blå fugl og en liten hvit ugle. Målet er en hel dyrehage, slik som på det vakre bildet under (lånt av: Sofie Andersson, og skrevet om tidligere).

Min samling er ikke fullt så stor ennå, derfor har de små fått bopel litt her og der i min ringe bolig. Pusekattene for eksempel bor for tiden i bokhylla på det nye, ikke helt ferdige, arbeidsrommet. Gruppebilde av mine små får komme siden.

19.08.09

Morsom læring



Det er noe med gamledager! Snakker om søt måte å lære trafikkreglene på! Disse bildene er fra 1962. Min barndomsby Skien kunne skryte av landets første trafikk-lekeplass. Nesten synd jeg selv var minus ti år på den tiden...

(Foto: Aaserud /Aktuell /Scanpix) (Bildene er hentet fra Varden)

17.08.09

Hola




Tilbake til hverdagen. Det var selvsagt deilig med sol og varme, bølger og sand. Men sannelig er det heller ikke så verst å være hjemme. Ustabilt vær til tross. I dag har vi fulgt minstemann til sin aller første skoledag. Til en skolegård full av stolte sjeler i alle aldre. Det er stas det!