24.03.09

Våren



Fra "Uglevett og fuglefjas" av Celestino Piatti

23.03.09

På veggen


Man skal ikke stole blindt på førsteinntrykket. Heldigvis. Noen ganger stemmer det ikke helt. Heldigvis. Noen ganger må man kanskje se både en og to ganger for å se det vakre. Uheldigvis? Jeg antar at dette kan gjelde både ting og mennesker. Det gjaldt i alle fall denne lampen.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått rett forbi det ødelagte og forlatte røde skuret uten å tenke videre over hvor fin den gamle utelampen egentlig er, eller antagelig har vært. Tankevekkende. Er det slik på andre områder også tro?

21.03.09

Apropos ugler



Celestino Piatti (1922-2007), var en sveitsisk grafiker, maler, illustratør og forfatter. Han hadde et godt øye til ugler, akkurat som endel bloggere har idag, og ugla var et gjennomgående motiv i hele hans produksjon. Boka Uglevett og fuglefjas har jeg funnet i en en bruktbutikk. Den kom ut på norsk i 1973, men Eulenglück ble første gang gitt ut i 1963.

Jeg må innrømme at jeg kjøpte boka på grunn av illustrasjonene. Da er det ikke så nøye om boka ikke er så bra, tenkte jeg, jeg kan jo bare nyte bildene. Heldigvis ble jeg positivt overrasket. De to uglene i denne boka er nemlig like kloke som ugler tradisjonelt sett skal være. Ugler er jo selve symbolet på visdom. Ugler leser bøker (i OleBrumm) og kommer med kloke råd til de som ikke er like vise.

I Uglevett og fuglefjas er det nettopp dette som er tilfelle. Det mest imponerende med de to uglene i denne boka er dette:

"De var glade hele året rundt."

Det er ikke de andre dyrene. De er opptatt med å putte mat i nebbet, sloss (hønsefuglene) eller vise fram sin prektige stjert (påfuglen). Plutselig får de ideen om å gå til uglene for å spørre om råd. Hvordan kan det ha seg at de alltid er glade og lever fredelig sammen? Uglene samler sammen kyllingene, andungene, gjessene og alle de andre og begynner å fortelle...

De forteller om alle gledene de ser over alt, i de små ting og i ulike årstider. Hvordan boka ender må dere selv finne ut, men jeg kan jo antyde at det ikke nødvendigvis er slik at alle er like mottagelige for gode råd...

Eksempel på andre Piatti-illustrasjoner er hanen under eller de søte revene på denne linken.

18.03.09

Uglebekjentskap


Hurra for alle mulighetene som åpenbarer seg som blogger. Her får jeg kommentar på siden min fra en som tilfeldigvis har droppet innom, og så viser det seg at denne siripirisiri er en rev, nei, ugle med stikkepinnene. Hun har funnet en gratis oppskrift (©Kate Davies) på denne fantastiske uglegenseren og sannelig klart å strikke en selv, i brunt. Og det til tross for at hun påstår å ikke ha strikket fletter før. Jeg blir rent fristet til å herme. Etter nærmere ettertanke (cirka to sekunder) har jeg bestemt meg. Jeg skal jammen herme. Europris here I come! (...kanskje;)

17.03.09

Sommer som kommer



Den kommer vel til slutt, sommeren. Muligens før vi vet ordet av det. Og mens man venter - og nyter våren - kan man jo ønske seg, og aller helst kjøpe seg, en ny kjole. Jeg ønsker meg denne fuglekjolen fra Nümph. Man må jo tross alt være pent kledd - til ære for sol og varme og lange lyse dager - når det først kommer.

Minner


Sist jeg var på besøk i huset jeg vokste opp, ble jeg igjen grepet av nostalgi. Det ble utløst av disse bittesmå tingene, fått i julekalender på 1970-tallet, noe jeg også skrev om før jul. I dag ligger de små tingene i en liten, slitt H&M-pose (også den fra gode gamledager). De fungerer som utstyr til den like gamle dukkesamlingen min. Selv om det er snakk om et lite antall dukker. Selv om bare en av dem er ekte Barbie. Og selv om de fleste har en eller annen skavank, som å mangle en arm, være usedvanlig bustete på håret eller ha et veldig løst hode, så fenger de tydeligvis også dagens barn - i alle fall mine. De kan, akkurat som jeg selv gjorde for noen tiår siden, leke med både dukkene og de små tingene i timesvis. Dette varmer et barnlig og nostalgisk mamma-hjerte.

16.03.09

Tre ganger W hurra!

Verdensveven, også kjent som www, fylte faktisk 20 år her om dagen. Den ble født i Sveits 13. mars 1989. Ingen visste vel da hvor stor og flott den skulle vokse seg. Barnesykdommer og kranglete tenår er over. Kanskje har verdensveven funnet seg selv? Den er i det minste på god vei.

Verdensveven har møtt mye skepsis - som seg hør og bør når noe nytt dukker opp. Skrive med kulepenn? Nei, er du gæern, det blir bare tull! Det kommer til å ødelegge håndskriften fullstendig. Som sedvanlig viser det seg at den verste skepsisen er ubegrunnet. Vi har ikke glemt å skrive for hånd (ikke helt i alle fall). Vi har ikke sluttet å lese papiraviser eller bøker selv om mye finnes på nett. Vi har ikke blitt dummere (med mindre vi har blitt for dumme til å forstå det...). Morgenbladet slår til og med fast at det er en myte at teknologi gjør oss latere.

Verdensveven har på mange måter endret verden, i alle fall store deler av den, og vi bloggere har alle kjent det på kroppen, at vi har fått andre vaner enn før mener jeg.
  • Vi sitter for eksempel, helt frivillig og på fritiden, foran en datamaskin x antall timer hver uke.
  • Vi kommuniserer med hele verden, om all verdens.
  • Vi deler ideer og "how to".
  • Vi byr på oss selv. Alle som er interessert, og sikkert endel som ikke er det, får ta del i våre innerste tanker og se bilder fra både kjøkkenskap og stue.
  • Vi kommenterer andres gode smak og flotte innsats bak strikkepinnene. Ikke umulig at mange får redusert psykologregninga på grunn av denne konstruktive rosen.
  • Vi kan med letthet skaffe informasjon som før var forbeholdt proffe granskere av FBI-klasse. De færreste går vel lenger til leksikonet i bokhylla når vi vil finne ut av noe?
  • Vi har blitt verdensborgere i ordets rette forstand. Alder, kjønn, språk eller landegrenser ingen hindring. Her er det felles interesser som gjelder.
  • Bare for å nevne noe.
Det vi må huske alle sammen, midt i denne gledesrusen over alle mulighetene, er å bruke litt sunn fornuft, både når det gjelder hva vi deler med andre og hva andre deler med oss. Men det skal vi vel klare.

Se mer i Morgenbladets artikkel; "DET NYE MENNESKET. World Wide Web fyller 20 år. Alt er forandret."

15.03.09

Kjære Folehavna






Idag har vi vært på (atter) en fantastisk utflukt på Folehavna. Det er et sted som aldri skuffer. Omgivelsene er alltid vakre - uansett årstid og vær. Stedet er dessuten et eneste stort, fantastisk spennende og fantasifremmende kulturminne. Ungene elsker bunkersene og gangene, de løper og klatrer og leker - og det gjør igrunnen vi voksne også. På bildet under sitter husets datter og furter fordi det er noen som er så dumme at de skal fylle igjen gangene hennes.

Noe av det flotteste idag, foruten det store oppmøtet for å markere motstand mot riving av bunkersene, var synet av våren som bryter igjennom. Grønn eføy midt i snøen, opp og rundt nakne stammer. Vakkert!


Litt morsomt å oppdage at minst en annen blogger hadde hatt samme ærend idag;-)

14.03.09

Zen, zoo og broderi




(Foto: Marcus Svensson)

Det hender, ja det hender vel ganske ofte når jeg tenker meg om, at man faller pladask for noe man for eksempel ser i et blad. Det gjorde jeg da jeg så dette soverommet i et interiørbilag til svenske Femina nylig (2/2009). Det er så enkelt og vakkert. Dette soverommet innbyr til ro og "umiddelbar tilstedeværelse uten å filtrere inntrykkene intellektuelt", altså zen. Jeg får lyst til å finne fram brodernålen og begå broderi. Jeg får lyst til å samle sammen til min egen zoologiske hage. Om jeg gjør noen av delene, ja, det er en helt annen historie.

13.03.09

Poesi på snei


Poetisk minnebok etter oldemor.

"Tre ord til dig; Forglem mig ei. 1914. K.M."

Rart å tenke på at det snart er 100 år siden dette ble skrevet. Det kan nok hende at oldemor faktisk aldri glemte K.M., men idag vet vi ikke engang hvem dette var.

Rart å tenke på at ingen lenger husker hvordan oldemor var som ung. Rart å tenke på at det samme nok vil skje med oss. Om hundre år er allting glemt. Tre ord på snei.

11.03.09

Kunsten å lage en strømpe


Det er sjelden teori blir framstilt like estetisk som dette. Må likevel innrømme at jeg ikke skjønner så mye av det. Trøster meg med at det er det nok andre som gjør - eller i det minste har gjort. Uansett, jeg er for gjeninnføring av undervisningsplansjer i skolen!

10.03.09

Kjære bibliotek

Dette innlegget er en liten hyllest til biblioteket, lettere inspirert av Dagbladet. Helt fra jeg var liten har jeg elsket bibliotek og bøker. Jeg husker følelsen av å bla igjennom de mange kassene og hyllene med spennende barnebøker. Jeg husker stemningen. Lukten. Roen.

Bibliotek er på mange måter atypisk for vår tid. Fredelig, stressfritt og gratis som det er. Biblioteket representerer langsom tid.

Samtidig er det ikke slik at biblioteket er et nedstøvet lokale bemannet med knusktørre damer i drakt som ikke aner hva som foregår i dagens samfunn. Mange bibliotek og bibliotekarer er tvert i mot med på nye trender og bølger. De er på bokstavelig talt på nett. De bruker Facebook, Flickr og annen ny teknologi for å trekke til seg nye og unge brukere.

På bibliotekene får vi tilgang til ferske utgivelser av litteratur, musikk, film, tegneserier og magasiner. Helt gratis. Men ennå viktigere er det kanskje at bibliotekene gjør det mulig for gammel og ung å få tak i ting som ikke nødvendigvis er det siste nye, gamle klassikere for eksempel.

Forfatteren Johan Harstad sier at biblioteket er "bufferen mot idiotiet", at et folk som leser er et klokere folk. Han har nok rett. Noe som minner meg på at jeg må skjerpe meg og lese mer!

Men om ikke jeg får lest så mye som jeg gjerne ville, er jeg likevel en hyppig bruker av bibliotek. Jeg låner mange bøker jeg ikke får lest, noen bøker jeg får lest, filmer, serier, barnebøker og magasiner. Jeg har til og med fått biblioteket til å kjøpe inn interiørbøker jeg ikke synes jeg har råd til å kjøpe selv.

Det var kanskje bibliotekar jeg skulle ha blitt. De som står foran valg av utdannelse bør ta en titt på denne bibliotekar-siden.

08.03.09

Blått sjal


Sjal til å bli glad av, funnet i bruktbutikk i Oslo.

Kvinner før og nå


Det er litt artig at vi, unge fremadstormende(?) kvinner av 2009, faktisk er mer like unge kvinner av 1950-tallet enn vi kanskje tenker over. Se bare på dette bildet: (Bildet er borte, men det var en gammel forside illustrasjon fra et ukeblad, resten skjønner dere kanskje ut fra teksten under.)

1) Gyngestolen er stadig å se i kule hjem, enten i magasiner eller på blogger, men da uten puten og gjerne i en morsom, knall farge. Se feks her eller her

2) Håndarbeid er en svært populær trend. Det hekles og strikkes til den store gullmedalje - noe som tydelig vises i Blogglandia. Tepper med heklete oldemorsruter en nærmest en farsott se eksempler her, her, her, her, her eller her - bare for å nevne noe. (Må innrømme at jeg er en av dem som har prøvd meg, om ikke med like enorm produksjon som mange andre.)

3) Kurven har også fått en ny vår, noe som selvsagt har sammenheng med tendensen over. Jeg har selv et par varianter av slike kurver stående, fylt med garn og halvferdige saker.

4) Skoene har jeg da nylig sett i et moteblad, bare i sort med grå tupp.

5) Antrekket, eh..., nei det er kanskje ikke riktig in? Men det er nok ikke lenge før. Vi er jo midt inne i en gigantisk retrobølge for tiden.

Men det vi ikke ser på dette bildet, er at denne unge damen antagelig verken hadde høyere utdanning eller lønnet jobb. Bildet viser heller ikke at hun mest sannsynlig hadde støv på hjernen. Den gangen var det ingen spøk å være husmor, det var en profesjon som krevde husmorskole og forskning av typen måling av avstand mellom stekeovnen og vaskekum, kjøkkenet og spisebordet, igjen omregnet til antall kilometer totalt pr år.

Dette innlegget er til ære for kvinnedagen. Heldigvis har kvinner alle muligheter idag, kanskje takket være våre forgjengere, rødstrømpene. Vi kan realisere oss selv. For noen betyr det kanskje å holde på med noen av de tradisjonelle kvinnesyslene på fritiden.

A4 er ikke for alle

Wulffmorgenthaler.com

07.03.09

Nytt hus

Nå er det rett før det braker løs. Endelig! Vi skal bygge ut huset og bygge om. Vi skal få større vindfang, nytt vaskerom/bad, ny bod, nytt kleskott, nytt arbeidsrom, nye rom til barna og et eget oppholdsrom til dem. Det blir fantastisk! Men først er det en masse valg å ta, etterfulgt av mange uker med kaos og arbeid. Hjelp!

Jeg er i utgangspunktet en som ikke har et helt uproblematisk forhold til valg. Det er jo så mye bra å velge mellom, så mange fine stiler, så mange lure løsninger. Men noen valg er heldigvis enklere enn andre. Det er for eksempel helt sikkert at gangen og vaskerommet skal få mønstrete marokkanske fliser, a la dette:



Men om valget er enkelt, er det ikke dermed sagt at det er like enkelt å få tak i - i alle fall ikke når en bor i en relativt liten by. Da opplever man til stadighet at de tingene en har lyst på faktisk ikke er å få tak i. Lykken var derfor stor da jeg oppdaget en svensk nettside som selger slike flotte, mønstrete fliser. Bildene over er hentet fra denne siden. Så gjenstår det bare å velge mønster og farge. Hjelp igjen!

Nytt hår


Okei da, dette er kanskje ikke meg. Så vel er det nok ikke. Men jeg er i alle fall på kjolen ;-) I ny hår-ham. Bort med bustete, brusete sparesveis. Inn med kort, glatt hår - uten mulighet til å putte kjafset i en hestehale. Glatt er det riktignok ikke på naturlig vis, og antagelig blir inntrykket et par hakk mer rotete og krøllete etter at jeg selv har vasket håret, men skitt au. Jeg får vel prøve å lære meg å style det da. (PhotoFunia var artig, Jeanette!)

01.03.09

Flink

Flink-sangen til de Lillos og Ida Maria er en flink sang. Den er enkel og treffende. Det er jo knapt noe som bidrar så mye til den forslitte men akk så treffende tidsklemma som nettopp dette fokuset på å være flink!

Vi skal være flinke foreldre, venner og kjærester. Vi skal være flinke på kjøkkenet, flinke til å reise til eksotiske steder, flinke til å rydde, flinke til å være kreative, flinke til å passe på oss selv, flinke til å trene. Alt fra hus til hår skal selvsagt vise at vi er flinke til å følge med i tiden. Og de som prøver på dette vet at det ligger hardt arbeid bak slike ting. Teori og praksis. Det er ikke bare å løpe og kjøpe. En skal først vite hva en skal kjøpe (nitidig lesing av magasiner og blogger), deretter hvor - og nå for tiden er det som regel på steder som bare har en av hver, feks på brukt-og loppemarkeder. Du må med andre ord være flink til å være på rett sted til rett tid. I dag er det også viktig å være flink til å ta sin del av jobben med å oppdatere cyberspace. Retro er riktignok en trend, men ingen vil ha gammelt internett. Vi som er så flinke at vi har kastet oss på blogg, facebook og/eller flickr, vet at det skal være ferske nyheter, oppdatert informasjon. Det er nye innlegg som gjelder. I tillegg skal vi selvsagt være flinke på jobben. Er det rart at noen av oss blir en smule slitne?

Jeg tror flere enn meg har behov for å minne seg selv om at det er viktigere ting her i verden enn å være flink. En kan i allefall ikke være like flink til alt!

For øvrig lurer jeg på hva i hule-heiteste det kommer av at så mange jenter lider av flink-pike-syndromet. Jeg er selv hardt rammet. Men det får bli et annet innlegg.

HURRA - det er mars! Det jo bety at våren nærmer seg. Husker du den vanvittige gleden det var å få lov til å gå med småsko for første gang? Det var gjerne samtidig som årets første paradis ble tegnet opp på asfalten og syklene kom fram fra støvete boder. I år tror jeg gleden blir like stor som den gang!